Maks uflaks

Det var i 2011 at brystkreften ble diagnostisert, og i april samme året ble hun operert. Kun fem måneder senere fikk hun den grufulle beskjeden om at de hadde oppdaget en ny kreftsvulst. Denne gangen i overgangen mellom tykk- og tynntarmen. Hun hadde nevroendokrin (NET) kreft.

– Jeg syntes jo selv at det ikke burde gå an å få to sorter kreft, og lurte på hva i all verden jeg hadde gjort for å fortjene det. Det burde jo nesten ikke gå an, tenkte jeg, men jeg hadde altså fått enda en type kreft, sier Knutsen.

Jo tidligere jo bedre

Uansett sykdom er tendensen at rask behandling gir best effekt.

– Vår hypotese er at jo tidligere man kommer til behandling, jo bedre langtidsprognoser har man, sier professor ved Institutt for klinisk medisin og lege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Jon Florholmen.

Men da Jorid fikk beskjed om at hun, rett etter å ha operert vekk brystkreften, også måtte opereres for NET-kreft - og at det her var kø, rant begeret over.

– Legen sa til meg at det kom til å ta lang tid før jeg ville bli operert fordi det var sånn kø. Da begynte jeg å gråte og forklarte at ”nå har jeg hatt brystkreft, også har jeg fått denne kreften i tillegg”.

Jorid ville ikke vente i kø. Og det slapp hun. Dagen etter samtalen med legen fikk hun et brev som sa at hun ville få komme inn til behandling så fort som mulig.

– Det var veldig fint, og det ble jeg veldig glad for, sier hun.

Individuell behandling

– Spesielt i NET-kreft-tilfeller er man nødt til å spesialdesigne behandlingen for hver enkelt pasient. Vi ser at resultatene viser mye mye bedre når man gjør det på denne måten, så det er utrolig viktig. ”Personalized therapy”, som slike spesialdesignede behandlinger heter, gir generelt bedre resultater i all medisin, avslutter Florholmen.