Skiensmannen Frode Ellingsen (52) begynte å hoste i fjor sommer; en lett hoste på morgenen. Han trodde selv at han hadde fått en luftveisinfeksjon, men hosten ville ikke gi seg. Han forsto at det måtte være noe alvorlig da han etter hvert begynte å hoste blod. 

- Legen jeg gikk til tok en CRP som viste at jeg hadde forhøyede verdier. Dermed ble jeg sendt til lungerøntgen.

Sjelden genmutasjon

Den 19. desember 2014 fikk Ellingsen diagnosen lungekreft, og lungelegen i Skien satte ham opp på en operasjon i Oslo i januar. Men  en PET/CT undersøkelse på Ullevål Sykehus, viste at kreften hadde spredt seg til hodet og hjernen, noe som ikke er uvanlig hos lungekreftpasienter, og dermed ble behandlingsplanen endret. Utredningen viste også at Ellingsen hadde en ALK- mutasjon, noe som kvalifiserte ham til en helt ny type behandling.

- Det er vissnok bare 5 prosent av pasienter som har samme kreftform som jeg av som har akkurat denne mutasjonen, og dermed kan de gi meg denne behandlingen som er helt ny i Norge. Den siste dagen jeg fikk strålebehandling ble jeg hentet inn av min kontaktsykepleier som lurte på om jeg ville være med på et behandlingsprosjekt på genmutasjon, noe jeg takket ja til etter at jeg hadde fått en del informasjon rundt det, forteller Ellingsen.

Genmutasjonen betyr at han slipper å ta cellegift: en behandling som kan være ekstremt krevende å gå gjennom. 

- Sånn jeg har forstått det, er det veldig positivt å ha denne mutasjonen. Jeg klarer ikke å forklare dette medisinsk, men den medisinen jeg tar er mer retningsstyrt; den angriper kreften mer direkte. Jeg har jo ikke noe å sammenligne med, men jeg tror jeg har en mye bedre behandlingsperiode enn de som går på klassisk cellegift; de medisinene jeg går på er mer skånsomme mot kroppen enn cellegiften er. Jeg blir litt rar i fordøyelsen min, litt kvalme og sånn innimellom, men jeg har tilnærmelsesvis normale dager med den medisinen jeg går på nå.

Flaks i uflaksen

Han forteller at han reagerte overraskende greit da han fikk diagnosen, han var fast bestemt på at han skulle komme seg gjennom og ut på den andre siden av sykdommen. En tro som bare ble forsterket da han ble klar over situasjonen med genene. 

- Da jeg fikk beskjeden om at jeg hadde denne mutasjonen tenkte jeg at dette var for godt til å være sant. Først var jeg uheldig – jeg mener kreft handler om uflaks – og så hadde jeg denne flaksen oppi uflaksen. Jeg tenkte at dette er tingen som kommer til å utgjøre forskjellen.

Og det ser ut til å holde stikk. For noen dager siden fikk han telefon fra overlegen, som kunne fortelle om veldig gode resultater av behandlingen.

- Resultatene av min siste MR og CT- scan viste at jeg allerede har en 50 prosent reduksjon av kreften i både lunger og hode.

Fra han fikk diagnosen til han var i behandling gikk det fire uker. Han kan ikke få fullrost helsevesenet nok.

- Alt det negative jeg har lest og hørt om helsevesenet, om at ting tar så lang tid, det har ikke stemt på meg. Jeg er blitt tatt så godt vare på. Jeg har fått all informasjonen jeg har hatt behov for. Både lungelegen her i Skien og alle legene på Radiumhospitalet er fantastiske. Det bryr seg alle veldig mye om meg som pasient.