Det finnes ingen ytre tegn på at kreftsykdommen fortsatt preger Ryste. Men hun forteller villig om hvordan hennes siste uke har vært.

– Jeg la meg tidlig de fleste kveldene, men likevel våknet jeg trøtt. Flere ettermiddager måtte jeg hvile, men likevel følte jeg meg sliten. De tre oppgavene jeg hadde skrevet opp til meg selv, om å kjøpe en bursdagsgave, sende en pakke i posten og svare på tre mail, føltes uoverkommelige. Jeg fikk bare sendt pakken, sier hun.

Én av tre får senskader

Senskader er helseproblemer som oppstår eller varer mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men kan også oppstå flere år etter. Det vanligste er kronisk utmattelse og nerveskader, men mange får også hjerteproblemer og hevelser i armene. Noen har senskader i en periode, mens andre må leve med det resten av livet.

– Avansert kreftbehandling redder og forlenger i dag livet til flere enn noen gang tidligere, men behandlingen medfører altså en risiko for å utvikle senskader. For minst en av tre pasienter har behandlingen dessverre denne høye prisen, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, som i år har valgt senskader som tema for innsamlingsaksjonen Krafttak mot kreft.

– Av og til synes jeg det er vanskelig å kjenne meg selv igjen. Fortsatt har jeg ikke funnet et godt svar på spørsmålet om jeg er frisk igjen, sier Ryste. Hverdagen hennes er ikke svart og hvitt, frisk eller syk.

– Det skulle vært noe mellom de to ytterpunktene. Et begrep som var beskrivende for hvordan det er å være et sted mellom frisk og syk. Noe som beskrev hvordan det er å ikke ha kreft lenger, men likevel ha fått skader av behandlingen som gjør det rart å kalle seg frisk.

Ryste har så langt fått beskjed om at hun fortsatt er kreftfri på alle kontroller, men livet har endret seg. Hun kaller det prisen for å overleve. En pris hun selvsagt er villig til å betale, i takknemlighet over at hun fortsatt lever.

– Men det er egentlig først nå, noen år etterpå, at jeg finner ut av hvor høy den prisen faktisk er.

Fremgangen stoppet opp

Etter at behandlingen, stråling, operasjoner og et halvt år med cellegift var over, gikk formen raskt oppover for Ryste. Selv om det var tungt å trene seg opp, var det motiverende å føle at kroppen ble sterkere. Hun klarte lengre turer, begynte å hente i barnehagen igjen, gikk tilbake i jobb og kunne være sosial en kveld uten å være utslitt i dagene etterpå.

Men så stoppet fremgangen opp. Det ble ikke bedre og hun orket stadig ikke mer. Den bølgen hun hadde surfet på etter at behandlingen var over, ble borte.

– Det jeg sitter igjen med nå, er kanskje det jeg må leve med resten av livet. Selvsagt er det til å leve med, men det er et tap og en sorg også. Jeg innser at jeg sannsynligvis ikke vil ha like mye krefter som jeg hadde før, jeg orker ikke like mye. Det betyr ikke at jeg ikke kan få til ting, men jeg må prioritere i mye større grad.

Les mer om årets Krafttak mot kreft, som har senskader som tema: krafttakmotkreft.no