Vinteren for fem år siden hadde Hege-Synnøve Myreng Jakobsen fra Svalbard hatt fem lungebetennelser på et halvt år. Etter fjerde gangen slo det henne; det måtte skyldes kreft.
– Jeg fikk nesten ikke puste, og var ellers i god form, så jeg sa til legen at nå vil jeg du skal henvise til sykehuset i Tromsø, forteller hun.
I ettertid anslår hun at symptomene egentlig startet seks-syv år tidligere.
– Da fikk jeg plutselig noe jeg trodde var panikkangst, med hjerteklapp, og jeg ble rød i ansiktet.
Lite informasjon
På sykehuset fikk hun diagnosen NET-kreft i lungen, langsomtvoksende nevroendoktrin kreft, og hun ble operert bare uker senere, i april 2012.
På sykehuset fantes det en spesialist på NET-kreft, men NET-kreft i lungen hadde de kun vært borte i én gang tidligere. For å få tak i mer informasjon tok hun derfor kontakt med pasientforeningen CarciNor i Trondheim. Her fikk hun informasjon og møtte mennesker i samme situasjon.
– Det var veldig godt. Da skjønte jeg at det jeg opplevde var vanlig – den frustrasjonen jeg kjente på.
Kan leve lenge uten symptomer
– Dette er en undergruppe av kreft som utvikler seg i hormonproduserende celler. Den kan oppstå i alle organer, men er vanligst i lunge, mage og tarm, forteller Espen Thiis-Evensen, gastroenterolog og daglig leder ved Senter for nevroendokrine svulster på Rikshospitalet.
Du har to hovedtyper nevroendoktrin kreft; hurtivoksende og langsomtvoksende. Mens den hurtigvoksende typen anses som en av de mest aggressive krefttypene, kan den langsomtvoksende utvikle seg over lang tid.
– Den langsomtvoksende kan utvikle seg over mange år før symptomene oppstår. Symptomene kan være vage, som ved tørrhoste. Du kan også få lungebetennelser, eller i sjeldne tilfeller oppleve at du hoster opp blod, forteller Thiis-Evensen.
I tillegg kan kreftsvulsten slippe ut hormoner, som gir egne symptomer, som diare, episoder med ansiktsrødme, og astmalignende symptomer.
– Det er vanlig å gå lenge uten symptomer. Ofte oppdages kreften tilfeldig, ved at du får tatt røntgen av lungene av andre grunner og legen oppdager at det er noe som ikke skal være der.
Sjelden diagnose
I Norge blir mellom 60 og 65 pasienter diagnostisert med den langsomtvoksende lunge-NET-kreften årlig. Det er med andre ord en svært sjelden kreftform, men tallet er økende.
Behandlingen er helst å operere ut svulsten. Har kreften spredd seg er det ikke alltid man får operert, og behandlingen er da som regel medikamentell og skal hindre svulsten i å vokse videre. Leveutsiktene er svært gode, selv hos de som får påvist spredning. De kan leve i mange år.
– De fleste får heldigvis påvist denne kreftformen før den har spredd seg, og den kan kureres ved operasjon, forteller legen.
Opererte en del av lungen
I dag er Jakobsen frisk. Hun kom seg raskt tilbake i jobb, og har det bra, til tross for at en del av lungen hennes måtte opereres bort.
– Jeg har det veldig bra. Jeg kommer jo ikke til å løpe maraton, og det tar litt lenger tid å gå i fjellet, men det er noe jeg kan leve med. Jeg ser ikke på det som noen hindring. Alt har jo gått veldig bra, tross alt.
Av Trine Solberg