For Bente Engenes startet den skremmende reisen da datteren Liv (9 år) fikk diagnosen akutt lymfatisk leukemi (ALL) som treåring. De neste to og et halvt årene levde foreldrene med redsel og turer inn og ut av sykehuset.

– Sorgen over å ha et barn som får en alvorlig sykdom er stor, men samtidig er det en lettelse å finne ut hva det feiler barnet, sier hun.

En stor prøvelse var det likevel, og alt ble satt på vent. Jobb, skole, barnehage og sosiale arrangementer ble ikke så viktig lenger, og redselen for å ta med smitte hjem til et barn uten immunforsvar hang over dem hver gang de gikk ut.

– Og bivirkninger og komplikasjoner under behandlingen gjør at du aldri kan planlegge hverdagen, sier hun.

Redde et barn

Livs søsken ble satt til side på vanskelige dager, og foreldrene jobbet på kanten av hva kroppen kan tåle av press over en lang periode.

– De fleste klarer likevel på mirakuløst vis å komme seg gjennom den lange behandlingstiden, og vi er av de heldige som fortsatt har barnet vårt. Når man har vært gjennom en slik belastning ser man på livet med litt andre øyne, og gleder blir satt ekstra stor pris på, sier hun.

I dag er Liv kreftfri, og hun har ikke hatt behov for behandling på snart tre år.

– Hun har det veldig bra selv om behandlingen nok har tappet kroppen for en del krefter. Seneffekter vet man jo aldri når dukker opp, men foreløpig er Liv heldig, sier hun.

Ballasten må de uansett bære med seg videre i livet, og denne har de valgt å bruke til det positive.

– Arbeidet som gjøres med kampanjen «Make Klare Great Again” er kjempeviktig. At en som gir blod en gang kan redde et annet menneskes liv, sier jo ikke bare hvor viktig det er å gi blod, men også hvor heldige friske er som kan gjøre dette. Barn med leukemi eller andre blodsykdommer trenger ganske mange overføringer i forhold til ande, og det å redde et barn fra å dø ville vel alle gjøre hvis det var mulig, sier hun.

Gode prognoser

Med god behandling blir i omtrent 85 prosent av barna som får leukemi helbredet, men uten en god blodbank kan man ikke drive god leukemibehandling.

– ”Make Klare Great Again” har nådd frem til mange som vanligvis ikke er blodgivere, og den har gjort folk oppmerksomme på at kreftpasienter har stort behov for blodoverføringer for å bli friske. Alle kjenner noen med kreft og har lyst til å hjelpe, sier daglig leder i Barnekreftforeningen Trine Nicolaysen.

Omtrent 30 prosent av barnekrefttilfellene er leukemier, og det diagnostiseres i gjennomsnitt 35 nye tilfeller hvert år hos barn under 15 år. ALL er den vanligst typen leukemi og utgjør omtrent 85 prosent av tilfellene.

Leukemi er vanligst i alderen null til fem år, med en topp ved to-tre årsalder.

For dårlig

– ”Make Klara Great Again” har tatt helt av. Kun to måneder tidligere har det meldt seg flere blodgivere på en måned, og dette var måneder med helt spesielle forhold, sier daglig leder i Røde Kors Blodprogram, Tor Ole Bergan.

I august meldte det seg 5521 blodgivere, mens tallet i en normal august ligger på mellom 1100 og 2000.

– Blodbankene er veldig fornøyde, men med så mange navn på listen må nok de som har meldt seg ha litt tålmodighet. Blodbankene skal jo også betjene sykehuset sitt med blod fra allerede eksisterende givere, sier han.   

Han forteller at Norge er blant Europas dårligste på dette området, og at kun tre prosent i aldersgruppen 18 til 66 år gir blod. Halvparten av oss vil trenge det en gang.

– Du melder deg enkelt ved å registrere deg på www.giblod.no. I utgangspunktet kan alle friske mennesker mellom 18 og 60 år registrere seg og alle blodtyper er ønsket. Unntaket er dem som har hatt kreft, hjertesykdom, diverse infeksjonssykdommer og har bodd i lengre perioder i enkelte land. Kontakt blodbanken din hvis du er usikker, sier han.