I 2008 begynte Britt Jenny Hessen å føle seg slapp. Hun ble fortere sliten når hun var i aktivitet, og tenkte først at hun hadde fått dårligere kondis.

– Da jeg også merket at menstruasjonen ble kraftigere, tok jeg turen til fastlegen, og heldigvis hadde jeg en årvåken fastlege som mente det var lurt å sjekke blodplatenivået. Resultatene viste at dette var lavt og det samme var blodprosenten, sier hun.

Mange diagnoser har disse symptomene, men videre undersøkelser viste at Hessen hadde fått Aplastisk anemi. Dette er en sykdom som er dødelig hvis den ikke behandles.

Stille sykdom

Når du får Aplastisk anemi, svikter beinmargen i sin produksjon av blodceller, og det blir for lite av både røde- og hvite blodceller og blodplater. Tilstanden er sjelden, og det forekommer i følge Norsk Helseinformatikk bare to til fem tilfeller per million i året.

Ofte vet man ikke hva som er årsaken til at en person får denne sykdommen, men autoimmune prosesser, der immunapparatet angriper egne celler, spiller antageligvis en avgjørende rolle.

– Aplastisk anemi er en stille sykdom. Den kommer snikende, og man merker ikke så mye til den. Det å være sliten og slapp kan jo være symptomer på så mangt, sier Hessen.

Merket bedring

Da diagnosen var stilt, ble behandlingen startet raskt.

– Ved denne tilstanden er det to alternative behandlingsmetoder. Det ene er beinmargstransplantasjon, men dette krever at man er under 40 år og har søsken som kan donere beinmarg. Det andre alternativet er behandling med ATG fra hest eller kanin, og det var denne behandlingen jeg fikk, sier hun.

Først fikk Hessen en runde med behandling med ATG fra hest, men da dette ikke hadde god nok effekt, ble det forsøkt med ATG fra kanin.

– Dette hadde effekt, og kroppen begynte sakte, men sikkert å produsere beinmarg igjen. Parallelt med behandlingene fikk jeg medikament, sier hun.

Er symptomfri

Det å behandles med fremmede stoffer i kroppen var ifølge Hessen tøft.

– Kroppen reagerte sterkt på stoffene, og jeg fikk feberfrysninger og ble syk. For å dempe reaksjonene får man kortison som standard ved ATG-behandling, og symptomene ble også dempet med paracet og allergimedisin. Også medisinen jeg fikk har en del bivirkninger, blant annet kan medikamentene føre til problemer med nyrene og man blir veldig hårete mens man bruker tablettene, sier hun.

Heldigvis hadde behandlingen god virkning på Hessen. Hun begynte å merke at kroppen ble normal igjen og i dag har hun ingen symptomer lenger.

– Jeg vet likevel at jeg ikke er kurert. Det er kun transplantasjon som kurerer Aplastisk anemi, men jeg har ingen symptomer lenger, sier hun.

God støtte

Det å få en så sjelden sykdom, kan bety at det er vanskelig å finne andre i samme situasjon. Hessen fant ingen forening for dem som har sykdommen, men tilfeldigheter gjorde at hun fikk vite at fellesskapet hun søkte var å finne i Blodkreftforeningen.

– Aplastisk anemi er ikke en kreftsykdom, men det er jo i likhet med blodkreft en blodsykdom, så mye likner. For meg har det vært veldig godt å kunne treffe andre og være en del av et fellesskap der man kan være syk sammen, sier hun.

Hun har også hatt glede av likemannordningen, som hun nå er en del av selv.  

– Det å være syk kan være veldig ensomt, så jeg syns det er fint å kunne være med på å gi håp og støtte til andre som opplever det samme som jeg har gjort, sier hun.