Studier og publikasjoner

Nordisk KML-studiegruppe er en aktiv samling forskere som gjennomfører ulike behandlingsstudier innen KML-feltet, også i Norge. Les mer på www.ncmlsg.org.

Leukemi er kreftsykdommer i beinmarg og blod. En type leukemi heter kronisk myelogen leukemi (KML). Denne sykdommen rammer bare én av hundre tusen per år og regnes derfor som en sjelden sykdom.

- Siden KML er en av de kroniske leukemiene, så betyr det at det vanligvis ikke går an å kurere sykdommen. Dette er også nesten den eneste kreftformen man kjenner der det bare kreves ett eneste genavvik for å utvikle kreft, sier Henrik Hjorth-Hansen som er overlege ved St. Olavs Hospital og professor ved NTNU.

Sykdommen oppdages gjerne ved avvik i blodprøver som blir tatt av andre grunner enn kreftmistanke, men noen  pasienter har også sykdomstegn som tretthet, slapphet, svettetokter og kløe.

Målrettet behandling

Tidligere var KML regnet som svært alvorlig.

- Prognosene bedret seg for yngre pasienter på 1980-tallet da man begynte å bruke benmargstransplantasjon som behandling. Imidlertid er denne behandlingen ganske plagsom og tildels farlig, ofte gir den også mange senskader. I dag ser bildet annerledes ut. Omtrent fra millenniumsskiftet kom den første målrettede behandlingen hvor det enzymet som utgjør selve problemet hemmes. I prinsippet virker denne behandlingen omtrent på samme måte som en Globoid virker på feber, og behandlingen har beskjedne bivirkninger, sier professoren.

Gode resultater

Erfaringene viser at den målrettede behandlingen fungerer godt, og av de 40 som får sykdommen i Norge hvert år er det to som vil dø av sykdommen, mens de 38 andre vil leve normalt lenge.

- Fremskrittet har vært formidabelt. Tidligere var det å få diagnosen KML å sammenligne med en dødsdom, mens vi i dag nesten kan si at pasientene som får denne kreftformen er "heldige" siden det finnes så god behandling for den, forklarer han.

- Vi har også gjort et stort forsøk med mer enn 800 pasienter fra hele Europa, og resultatene derfra viser at cirka halvparten av de som har hatt en upåvisbar sykdomstilstand i mer enn to år faktisk kan slutte med medisinene uten tilbakefall. Derfor er det et mål å få mange pasienter til å oppnå upåvisbar restsykdom slik at de kan stoppe med medisinene, avslutter Hjorth-Hansen.