- Nærmere 40 prosent av alle 70-åringer har kreftceller i sin prostatatakjertel, men det betyr ikke det samme som at de er syke, og for svært mange betyr ikke prostatakreften noe for pasientens livsløp. Så selv om tilstanden heter kreft trenger det ikke å være livstruende for den enkelte pasienten, sier Sophie D. Fosså som er seniorforsker og professor emerita ved Oslo Universitetssykehus.

Dette er årsaken til at spesialistene i det norske helsevesenet ofte ikke anbefaler behandling i første omgang når man finner prostatakreft. Det er også slik at de fleste eldre med prostatakreft dør av andre ting enn selve prostatakreften.

Anbefaler ikke jevnlig kontroll

Symptomer på prostatakreft måles med en spesiell type blodprøve som heter PSA (Prostata Spesifikt Antigen), jo høyere verdi man får på PSA-skalaen, jo større er sjansen for at man kan ha prostatakreft.

-Vi anbefaler foreløpig ikke at friske menn tar PSA-prøver med mindre de har problemer med vannlatningen. Årsaken er at vi svært ofte vil avdekke prostatakreft som aldri vil bli et helseproblem i pasientens livsløp, men det kan føre til unødvendig engstelse å få denne diagnosen. Ofte behandler vi jo heller ikke prostatakreft, og det kan være psykisk anstrengende for en mann å vite at man har kreft, men at han ikke skal behandles, sier Fosså.

-Vi anbefaler foreløpig ikke at friske menn tar PSA-prøver med mindre de har problemer med vannlatningen.

Riktignok er ikke alle eksperter enige om at dette er den riktige strategien, men både den norske og den amerikanske offisielle holdningen er at man ikke skal teste menn som ikke har problemer, bortsett fra en liten gruppe av menn hvor man mistenker arvelighet av prostatakreft.

- Noe helt annet er det hvis det kommer en mann til lege med vannlatingsproblemer. Da har han symptomer på at noe er galt, og da hører PSA’en med, forklarer Fosså.

Aktiv overvåkning

Dersom det er mistanke om prostatakreft som må sjekkes nærmere tas det gjerne vevsprøver av prostatakjertelen. Deretter må spesialisten vurdere om svulsten blir av klinisk betydning for pasientens levetid, for eksempel at det er fare for at kreften kan spre seg eller at den kan være dødelig. Men det kan også dreie seg om kreftsvulster som er helt ufarlige.

-  Vi står overfor en stor oppgave når vi skal forklare pasienten at han kan leve uten større problemer med denne kreftformen uten behandling i første omgang.

- Det er flere ting vi ser på når vi vurderer dette, blant annet hvor stor svulsten er. Om pasienten har en veldig høy PSA, for eksempel 100, kan det gi indikasjon på at vi har en mer aggressiv kreftform som kanskje allerede har spredd seg til andre organer. Vi ser også på cellemønsteret og vekstformen i vevsprøven, forklarer Fosså.

-  Vi står overfor en stor oppgave når vi skal forklare pasienten at han kan leve uten større problemer med denne kreftformen uten at behandling i første omgang. Disse pasientene blir fulgt opp ved aktiv overvåkning, noe som ofte betyr to PSA-prøver hvert år, og vevsprøver hvert andre år. På den måten fanger vi opp eventuelle endringer som kan medføre at vi må behandle kreften.

Bivirkninger av operasjon

Dersom man må behandles er det enten snakk om strålebehandling eller operasjon der prostatakjertelen fjernes, hvis kreften ikke har spredt seg. Vi hører ofte om at mennene som blir operert både blir impotente og sliter med urinlekkasjer etter slike operasjoner.

- Bivirkninger i forbindelse med operasjon er ikke til å unngå, og et sted mellom 80 og 90 prosent av pasientene i Norden er impotente etter operasjon. Men da skal vi også huske på at rundt 30 prosent av menn mellom 60 og 70 år heller ikke er potente før operasjonen. Det interessante er imidlertid at bare halvparten av mennene som er impotent etter operasjon opplever dette som et problem, sier Fosså.

De ser det samme når det gjelder urinlekkasjer som rammer rundt 35 prosent, og som kan føre til at de må bruke truseinnlegg. Her oppgir cirka halvparten av mennene med urinlekkasje at de ikke opplever dette som et problem, men at de fungerer godt i det daglige.

- Med andre ord må vi skille mellom funksjonsforstyrrelse og hva som er pasientens problemopplevelse, sier Fosså til slutt.