HPV er en forkortelse for humant papillomavirus, som også kalles vortevirus og som det finnes en rekke forskjellige typer av. HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i verden, og ca. 70 % blir smittet av HPV i løpet av livet. Noen av virustypene er ufarlige og merkes ikke, mens andre HPV-typer kan gi kjønnsvorter og ulike former for kreft hos både kvinner og menn.

Allerede i 1983 ble det foretatt studier som viste at viruset ga kreft. Med den informasjonen på plass, visste man også at det var mulig å vaksinere mot kreft.

Virus forårsaker livmorhalskreft

– Den viktigste krefttypen som kan utvikles fra HPV, er livmorhalskreft. Der regner man med at 99 % av tilfellene er forårsaket av HPV-infeksjon. Men hos kvinner kan det også utvikles kreft i vagina og de ytre kjønnsorganene. Hos begge kjønn kan det utvikles kreft i endetarmskanalen samt i munnhule og svelg, mens menn kan utvikle kreft i penis, forklarer overlege ved Haukeland sykehus, Ole-Erik Iversen.

Ole Erik Iversen, Overlege ved Haukeland Sykehus. Foto: Wenche Haegh

Det finnes vaksine. Den ble godkjent i 2006 og tatt inn i norske vaksinasjonsprogrammer i 2009. Australia og de landene som var entusiastiske, tilbød slik vaksine til alle jenter og kvinner fra 12 til 26 år. Det har de etter hvert også begynt med i Danmark og Sverige, mens det bare er tolvåringene som vaksineres i Norge, visstnok fordi det er for dyrt.

– Ideelt sett bør vi minimum vaksinere ytterligere fire kull til, opp til 16 år, men aller helst alle kvinner opp til 26 år som i våre naboland. I tillegg kunne vi gitt tilbud om vaksine på blå resept til alle kvinner opp til 45 år, sier Iversen, som har deltatt i klinisk utprøving av HPV-vaksiner med MSD og GSK.

Skal guttene få jentevaksine?

I økende grad mener man at også gutter bør få HPV-vaksinen, noe som for tiden er under utredning i kunnskapssenteret.

– Professor Harald Moi og jeg skrev en kronikk i Dagens Næringsliv for et par år siden. Den hadde tittelen "Gi guttene jentevaksine". Litt av poenget er nemlig at ved å vaksinere guttene, blir disse beskyttet. Og siden HPV smitter ved seksuell kontakt, vil en vaksinasjon av gutter bety at jentene blir mindre utsatt for viruset. Dette er såkalt flokkbeskyttelse. Resultater fra Australia viser at ved å vaksinere jentene, har forekomstene av kjønnsvorter blitt redusert med 90 %. Samtidig har også kjønnsvorteforekomstene hos guttene blitt redusert med 70–80 %. Årsaken er at dersom jentene blir beskyttet, vil også guttene automatisk bli beskyttet, forklarer Iversen.

– Dersom man bare skulle vaksinert ett kjønn, så hadde det sannsynligvis lønnet seg å vaksinere guttene til tross for at vaksinen populært kalles for livmorhalskreftvaksinen. Da hadde man nemlig også fått vaksinert de guttene som senere blir homofile, og det er viktig siden de har en skyhøy risiko for kjønnsvorter og kreft i endetarmen og munnhulen på grunn av at de ofte har mange seksualpartnere over kort tid, sier Iversen.

– Det tas dessuten celleprøver av alle kvinner mellom 25 og 70 år hvert tredje år. Det blir 450 000 kvinner, og blant disse finner vi rundt 3000 kvinner som vi opererer hvert år på forstadier for å forhindre at de får livmorhalskreft. Min hypotese er at dersom vi hadde hatt en befolkning som var gjennomvaksinert, ville livmorhalskreft blitt en så sjelden sykdom at vi kunne avskaffet hele programmet og spart 450 000 legeundersøkelser. Da hadde vi frigjort mange ressurser til andre ting, avslutter Iversen.

Kreften som lett forveksles med halsinfeksjon

Hode- og halskreft er en ganske sjelden kreftform som bare står for rundt 2,5 % av kreftforekomstene. Tidligere var de fleste tilfellene hos menn, og sykdommen ble gjerne satt i sammenheng med røyking og overforbruk av alkohol.

Åse Bratland, Overlege ved avdeling for kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus. Foto: Privat

– Men sånn er det ikke lenger. Etter at HPV-viruset er blitt mer spredd i befolkningen, har mønsteret endret seg. I dag ser vi at det er flere kvinner som får sykdommen, og pasientene er blitt yngre, sier Åse Bratland, som er overlege ved avdeling for kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus.

Ligner andre symptomer

Noe av problemet med denne kreftformen er at symptomene ligner på andre symptomer som man blant annet får ved halsbetennelser. Derfor kan det være vanskelig å avdekke sykdommen.

– Det mest spesifikke er at man eventuelt finner en kul på halsen, ellers tror man ofte at det dreier seg om en halsinfeksjon og behandler med antibiotika, sier Bratland.

Bevissthet er viktig

– Hvis man ikke tenker på det, så finner man det kanskje ikke. Derfor arbeider vi med bevissthet rundt dette hos legene og hos tannlegene. Hvis de vet om det og titter i munnen, vil de som regel kunne oppdage svulster i mandlene. Dette er enkle undersøkelser som ikke koster noe og som tar lite tid, men som er effektivt hvis legene er bevisste på sykdommen, fortsetter Bratland.

Kreft i mandlene

Rundt 70 % av de som får kreft i mandlene i Norge har HPV-viruset. Antall tilfeller øker, og samtidig blir de som rammes yngre.

– Det er viktig med riktig og rask diagnose. Vi har håp om at hvis en større andel av befolkningen blir vaksinert mot HPV, vil hyppigheten av denne kreftsykdommen avta, sier Bratland.

 

Tom Backe
redaksjonen@mediaplanet.com