Urinrøret går tvers gjennom prostata. Hvis kjertelen blir for stor, kan den klemme sammen urinrøret slik at det blir vanskelig å tømme urinblæren. Godartet økning i mengden prostatavev i prostatakjertelen betegnes på fagspråket som benign prostatahyperplasi og forkortes BPH. Tilstanden vil over tid føre til forstørrelse av prostatakjertelen og risiko for hindret avløp for urin.

- Forstørret prostata er en normalsituasjon. Alle menn får det så lenge de produserer mannlige kjønnshormoner og blir eldre, sier Jan Ulrik Jahnsen, som er urolog og leder i Nofus. Forekomsten av tilstanden øker med alderen. Om lag 25 prosent mellom 50 og 60 år og circa 50 prosent av alle menn over 60 år har BPH.
 

Ufrivillig vannlating

Ved godartet forstørret prostata har man ofte to typer plager fra urinveiene: lagringssymptomer og tømmingssymptomer. Typiske lagringssymptomer er plutselig og sterk trang til vannlating, hyppig vannlating med små volumer, nattlig vannlating, smerter ved blærefylling og urinlekkasje. Tømmingsproblemer kan føre til overoppfylling av blæra med gradvis økende trykk og smerter over blæra. Det kan imidlertid være lurt å oppsøke lege dersom man opplever vannlatingsproblemer, slik at farlige sykdommer kan utelukkes.

- Desto yngre man er, desto mer oppmerksom bør man være på endret vannlatingsmønster. Sykdommer i prostata kan være både godartede og ondartede, men det finnes behandling. Imidlertid må vi fi nne ut årsaken til plagene og velge riktig behandling, sier Jahnsen. Ved plagsom nattlig urinering kan drikkemengden reduseres om kvelden. Eventuelle vanndrivende tas om morgenen eller formiddagen. Ved problemer med etterdrypp eller ufrivillig vannlating, fi nnes det små, diskrete dråpesamlere.

- Så lenge alvorlige sykdommer er utelukket og livskvaliteten ikke reduseres, kan man leve fi nt med godartet forstørret prostata, sier urologen.