Benmargskreft

Benmargskreft, også kalt myelomatose, skyldes ukontrollert vekst i plasmacellene. Plasmaceller betegner en bestemt gruppe celler i benmargen. I 2012 ble det registrert 383 nye tilfeller av benmargskreft i Norge. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, og pasientene blir som regel ikke kurert. Det har heldigvis kommet en rekke nye medikamenter som kan forlenge levetiden til en som er rammet. Les om bedret behandling for benmargskreft. Symptomene varierer, men skjelettsmerter, brudd som plutselig oppstår uten grunn, tretthet, nedsatt nyrefunksjon, kroniske infeksjoner, tørste, kvalme, mangel på matlyst, forvirring og en svekkelse i muskelstyrken kan være tegn på benmargskreft. Det er viktig å huske på at flere av disse symptomene ikke nødvendigvis betyr at du er rammet. Dersom du likevel mister benmargskreft, kan du gå til legen for å ta blodprøver.

Blærekreft

Blærekreft oppstår når cellene i urinblæren vokser ukontrollert og danner små svulster. Sykdommen er vanlig i hele den vestlige verden, og i Norge rammes omtrent 1300 personer årlig. 70 prosent av disse er menn. Utviklingen viser likevel at tallene for kvinner kan øke i fremtiden, fordi flere velger å røyke sigaretter. Røyking er en stor risikofaktor. Det samme er miljøfaktorer i spesielt utsatte yrker, som i petroleumsbransjen hvor man blir utsatt for tjære, petroleumsdamp og andre giftige stoffer. Andre faktorer som kan øke risikoen for blærekreft er blærestein (steiner som dannes i urinblæren og er for store for kroppen til å kvitte seg med gjennom urinering), kroniske infeksjoner og tidligere strålebehandling mot området rundt blæren. Sykdommen rammer vanligvis mennesker mellom 60 og 80 år, men hver uke diagnostiseres i gjennomsnitt en person under 50 år med blærekreft. Det er gode sjanser for å overvinne kreften dersom den oppdages tidlig. Det vanligste symptomet er blod i urinen. Mistenker du blærekreft, er det viktig at du sjekker deg hos legen umiddelbart.

Brystkreft

Brystkreft er krefttypen som forekommer hyppigst i den vestlige verden, og i overkant av 2500 kvinner får diagnosen årlig i Norge. Det finnes mange ulike former for brystkreft, men de fleste dannes i kjertelvevet i brystene. Sykdommen kjennetegnes ved at det oppstår en svulst i brystområdet. De fleste kulene vi kjenner i brystet vårt er ufarlige, men dersom du kjenner en ny, mistenksom kul, bør du foreta en undersøkelse hos legen. Les hvordan du undersøker brystene dine. Vanlige symptomer som kan forbindes med brystkreft er blod fra brystvorten, en endring i brystets fasong, misfarging eller sår på brystet. Det er noen faktorer som kan øke risikoen for å få brystkreft: å ikke føde barn eller føde første barn etter du har fylt 35 år, mangel på fysisk aktivitet, overvekt, alkohol, tidligere strålebehandling mot brystkjertel eller langvarig bruk av østrogentilskudd i overgangsalderen.

Eggstokkreft

Eggstokkreft er en svært alvorlig sykdom som det er vanskelig å oppdage. Årsaken til dette er at symptomene ikke er særlig karakteristiske. Redusert allmenntilstand, vekttap, voksende mage, magesmerter, en endring i avføringsmønster og problemer med å tømme blæren er de vanligste symptomene. Det er derfor viktig at du foretar en gynekologisk undersøkelse der legen kjenner etter om eggstokkene dine er forstørret. Omtrent 450 norske kvinner får påvist eggstokkreft årlig, og som mange andre krefttilfeller, er det vanligvis de mellom 50 og 60 år som rammes. Det betyr likevel ikke at unge ikke kan få sykdommen, så det er viktig at kvinner i alle aldre sjekker seg hos legen. Det er vanskelig å definere noen konkrete årsaker til hvorfor eggstokkreft oppstår, men rundt seks prosent av tilfellene er forårsaket av arv.

Hode- og halskreft

Hode- og halskreft er en gruppe krefttyper som dannes i slimhinnene eller kjertlene i øvre luftveier. Dette omfatter strupehode, nese og bihuler, leppe og munnhule, svelg og spyttkjertler. Det er hovedsakelig to faktorer som øker risikoen for denne type kreft: tobakk og alkohol. I 2011 fikk omtrent 530 nordmenn påvist kreft i hode- og halsregionen. Kreft i strupehodet er det vanligste tilfellet av hode- og halskreft. Symptomene på hode- og halskreft avhenger av hvor sykdommen befinner seg i kroppen. Kreftforeningen har en fullstendig liste over de ulike symptomene. Sykdommen blir oppdaget ved at legen nøye undersøker halsen og potensielt forstørrede lymfeknuter, alle slimhinner i aktuelle områder og gjør vevsprøve av det som eventuelt blir oppdaget i slimhinnene.

Hudkreft

Hudkreft er en sykdom som angriper kroppens største organ, nemlig huden. De vanligste formene for hudkreft er føflekkreft, basalcellekreft og plateepitelkreft. Føflekkreft kan oppstå hvor som helst på kroppen, men hvordan kan du vite om en føflekk er ondartet? Dersom føflekken endrer form eller farge, vokser, klør, blør eller fører til sår, har en asymmetrisk form, en ujevn farge eller en utydelig overgang til normal hud, bør du få en lege til å undersøke den. Intens soling er hovedårsaken til at føflekkreft oppstår, men i noen tilfeller kan det også skyldes arv. Basalcellekreft og plateepitelkreft danner vanligvis kreftsvulster i ansiktet og generelt steder på kroppen der huden ikke er dekket av klær. Vanlige symptomer er sår som lett blør og ikke vil gro, rødlig hudfortykkelse som kjennes ubehagelig, misfargede og voksende knuter i huden, og eksemlignende utslett med skorper som detter av og blir dannet på nytt. Mistenker du basalcellekreft og plateepitelkreft må du gå til legen hvor hudområdet blir undersøkt.

Leukemi

Leukemi er en betegnelse på blodkreft, og omfatter en rekke ondartede sykdommer. Årsaken til leukemi er en ukontrollert vekst av unormale hvite blodceller i benmargen. Det reduserte antallet normale blodceller kan gi en rekke symptomer: tungpustethet, hjertebank, svimmelhet, hodepine og slapphet. Akutt leukemi er en av de hyppigste kreftformene blant barn, men flertallet av de rammede er over 60 år. I 2011 var det 1053 mennesker som fikk leukemi i Norge. Ved mistanke om leukemi kan det tas blodprøver og benmargsprøve hos legen.

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft rammer omtrent 330 norske kvinner hvert år, og over halvparten av disse tilfellene gjelder kvinner under 50 år. Denne krefttypen oppstår i området ytterst i livmorhalskanalen. Symptomene varierer fra kvinne til kvinne, men det kan være blødning fra skjede etter fysisk aktivitet eller samleie, blodig og illeluktende utflod, uregelmessig menstruasjon og smerter i korsryggen. Sykdommen gir svært sjeldent noen symptomer på et tidlig stadium og oppdages som regel når legen tar en celleprøve fra livmorhalsen. Hvert tredje år blir alle kvinner mellom 25 og 69 innkalt til legen for å ta celleprøver fra livmorhalsen, og det er uhyre viktig å møte opp på disse kontrollene. På denne måten kan sykdommen oppdages tidlig, og muligheten for å bli frisk er større. En vanlig årsak til livmorhalskreft er viruset HPV som smitter ved seksuell omgang. Ved å ta HPV-vaksinen kan du unngå å bli smittet. Vaksinen inngår nå i barnevaksinasjonsprogrammet og er et tilbud for alle jenter fra de er 12 år. Det er viktig at barn tar vaksinen før de er seksuelt aktive.

Livmorkreft

Livmorkreft er den fjerde hyppigste kreftformen hos kvinner, og mellom 700 og 800 kvinner får påvist sykdommen årlig i Norge. Livmorkreft må ikke forveksles med livmorhalskreft, som er en helt annen sykdom. Det finnes en del faktorer som kan øke risikoen for å få livmorkreft; høyt blodtrykk, overvekt, sukkersyke, sen overgangsalder og få eller ingen fødsler. Vanlige symptomer er mye utflod, blødning fra livmoren via skjeden etter overgangsalder og blødninger mellom menstruasjoner hos yngre kvinner. Gynekologisk undersøkelse hvor man tar celleprøver fra livmoren er en vanlig metode som blir brukt for å oppdage livmorkreft.

Lungekreft

Lungekreft er ondartede svulster i lungene og/eller luftveiene, og er en av de vanligste kreftformene vi har. Det er en av få krefttyper hvor vi faktisk vet hva hovedårsaken er. I 90 % av alle tilfellene er det sigaretter som er årsaken. Det er også bevist at passiv røyking øker risikoen for å få lungekreft. Stadig flere nordmenn får lungekreft, og det har de siste årene vært en økning på 5 % lungekreftrammede. Det er vanligvis mennesker mellom 50 og 70 år som rammes. Tidlige symptomer på lungekreft er hoste og blodig oppspytt, mens senere symptomer kan være smerter i brystet, pusteproblemer, gjentagende luftveisinfeksjoner, smerter mellom skulderblandene, tretthet og vekttap. Røyking kan også føre til lungesykdommen kols, og selv om det ikke nødvendigvis fører til kreft, har de med kols mye større sannsynlighet for å utvikle lungekreft enn de uten.

Lymfekreft

Lymfekreft oppstår i kroppens lymfeceller, som regel i en lymfeknute. Lymfeknutene befinner seg stort sett nær kroppens sentrum: ved lysken, armhulene, halsen, lungene og tarmene. Det skilles mellom to ulike typer lymfekreft: Hodgkins sykdom og non-Hodgkins sykdom. Hodgkins sykdom rammer ca. 80-100 nordmenn i året, mens omtrent 600 rammes av non-Hodgkins sykdom. Et velkjent symptom på lymfekreft er hovne lymfeknuter som fører til hoste eller pusteproblemer, men det kan også kjennetegnes ved økte infeksjons- og blødningstendenser. Lymfekreft oppstår når en unormal rask celledeling danner en svulst, og disse svulstcellene igjen vokser ukontrollert. Da dannes det en ondartet svulst som får en unormal form og størrelse.

Nyrekreft

Nyrekreft betegner en ondartet svulst som blir dannet av celler i nyrene. Årsaken til nyrekreft er ukjent, men røyk og snus, overvekt, høyt blodtrykk og noen arvelige sykdommer er risikofaktorer. Dette er ingen sjelden sykdom: omtrent 300 menn og 200 kvinner blir diagnostisert med nyrekreft årlig i Norge. Sykdommen rammer som regel mennesker mellom 50 og 70 år hardest. Det skumle med nyrekreft er at det kan utvikle seg over svært lang tid uten å gi noen symptomer. De vanligste symptomene er smerter i en av sidene av ryggen, eller magen under ribbeina. Andre symptomer er blodtilblandet urin, feber, vekttap og nedsatt allmenntilstand. Ultralyd er en metode legene bruker for å diagnostisere denne krefttypen.

Prostatakreft

Prostatakreft er en sykdom som rammer prostatakjertelen og er den hyppigste kreftformen blant menn. Nærmere 5000 menn får påvist prostatakreft årlig i Norge. Symptomer på sykdommen er hyppig vannlating, en tynn og svak urinstråle, blod i urinen, smerter i rygg og skjelett, og det kan bli vanskelig å urinere ettersom den voksende svulsten klemmer på urinrøret. Det er anbefalt at alle menn gjennomfører en årlig helsesjekk hos fastlegen hvor de får prostatakjertelen sjekket, særlig etter fylte 45 år. Dersom du kommer fra en familie der flere nære slektninger har hatt prostatakreft, kan det være en økt risiko for at også du vil få det. Faktorer som alder, arv, hormoner, miljø og livsstil spiller inn på utviklingen av sykdommen. Les om behandlingsmetoder mot prostatakreft.

Tarmkreft

Tarmkreft har dessverre blitt en av de vanligste kreftformene vi har i Norge, og hvert år blir det registrert over 3600 tilfeller. Hele 40 til 50 prosent av de rammede dør av sykdommen, og det er derfor viktig å oppdage sykdommen tidlig. Dette gjøres gjennom blodprøver og tarmundersøkelser hos legen. Sykdommen betegner ondartede svulster i tykktarmen eller endetarmen og vanlige kjennetegn er en endring i avføringsmønster, slim eller blod i avføring, luft i magen, magesmerter, vekttap og blodmangel. Som i svært mange andre krefttilfeller er det usikkert hva som egentlig er årsaken til at tarmkreft oppstår, men det er en del faktorer som kan øke risikoen. Overvekt og mangel på fysisk aktivitet, et usunt kosthold, tobakk og et høyt alkoholinntak, alderdom, tidligere tarmkreft, og godartede svulster som samler seg et sted i kroppen og ikke blir behandlet er noen viktige årsaker til tarmkreft.

Du kan lese mer om flere typer på Kreftforeningen sine sider.