– KLL skyldes at kroppen produserer for mange av en type hvite blodceller som kalles lymfocytter. Etter hvert blir det alt for mange lymfocytter, primært i benmargen, men også i lymfeknuter og i milten. De vanligste symptomene hos pasientene som får sykdommen er blodfattighet, som gjerne medfører slapphet, lite overskudd og at de blir andpustne ved ganske små anstrengelser, forklarer professor Geir E. Tjønnfjord som leder Avdeling for blodsykdommer, Kreftklinikken ved Oslo Universitetssykehus.

Fordi sykdommen hemmer pasientenes antistoffproduksjon blir de også lettere disponert for infeksjoner, spesielt i luftveiene.

En sykdom som ikke skal behandles

I 90 prosent av tilfellene finner legene KLL ved en tilfeldighet, som regel i forbindelse med at pasienten tar en blodprøve av en eller annen årsak og man oppdager at pasienten har for mange hvite blodlegemer.  

– Det er ganske vanlig at pasientene får denne diagnosen som en ubehagelig overraskelse uten at de har hatt noen symptomer i forkant, sier Tjønnfjord.

– De aller fleste får KLL påvist ved en tilfeldighet og har ingen symptomer. Da skal de heller ikke ha noen behandling, for det har de ingen gevinst av. Det er ofte en utfordring å forklare dette for pasientene siden det er stikk i strid med hva vi pleier å si om kreftsykdommer hvor hovedregelen er at man bør behandles så tidlig som mulig for å få et best mulig resultat. Det gjelder imidlertid de kreftsykdommene som kan skjæres bort. Denne sykdommen er i hele kroppen og kan ikke skjæres bort. Først når sykdommen begynner å gi symptomer kan det bli aktuelt med behandling, fortsetter Tjønnfjord.

For majoriteten av dem som får sykdommen utgjør den ingen trussel for leveutsiktene, men i enkelte tilfeller kan den være dødelig. Den typiske pasienten er 72 år når diagnosen stilles, men det forekommer også tilfeller blant personer helt ned i 30-årene.

Stadig flere medisiner

– Det er først hvis pasientene får symptomer som anemi, plagsomme lymfeknuter, forstørret milt, vekttap, kraftig nattesvette og forhøyet kroppstemperatur som følge av kreftsykdommen at vi starter behandlingen. Førstelinjebehandlingen er en kombinasjon av cellegift og monoklonalt antistoff, tilføyer professoren.

Registeret med medisiner har blitt mye større bare i løpet av de siste fem årene, og det gjennomføres stadig studier der pasienter kan delta og få tilgang til å prøve ut nye medisiner.  

– Et lite mindretall av pasientene får KLL som en aggressiv sykdom som påvirker leveutsiktene og forkorter livet. I enda færre tilfeller skjer det at sykdommen endrer karakter og blir veldig aggressiv. Da kan situasjonen bli alvorlig, og vi har ingen god behandling mot dette per i dag.

– Førstelinjebehandlingen tar cirka seks måneder, og da blir symptomene på sykdommen borte, ofte i mange år. For enkelte av pasientene holder det med kun denne ene behandlingen, mens andre må behandles på nytt når det har gått noen år, sier Tjønnfjord til slutt.