Han var åtte år da sykdommen rammet han, høsten for seks år siden. Under en fotballkamp med mamma som tilskuer ville bena plutselig ikke bære han lengre.

– Han datt i bakken uten annen forklaring enn at det var varmt ute. Vi konkluderte med at han hadde for lite væske i kroppen, forteller mamma Jill Trane Hustoft (32) fra Askøy.

Men den bakenforliggende årsaken var mer alvorlig enn som så. Allerede uken etter startet Kim Adrian på en kreftbehandling som skulle vare i over to og et halvt år.

Diagnosen

Få dager etter fotballkampen fikk Kim Adrian feber, hodepine og magesmerter. Men han var ikke veldig syk. Fra Askøy legevakt ble han henvist videre til Haukeland Universitetssykehus. De trodde han hadde kyssesyken.

– Det var etter blodprøver under en ultralyd at jeg forsto at noe var fryktelig galt, sier Jill.

Legen avga ikke en lyd under undersøkelsen. Hun var meget konsentrert og måtte til slutt tilkalle en overlege.

– De fortalte at de mistenkte leukemi. Alene på sykehuset med gutten min, forsto jeg ikke hva de prøvde å si, forteller Jill.  

Det var på avdelingen med teksten “kreft” på et skilt – der de så barn uten hår vandre rundt med hvert sitt stativ med cellegift – at hun begynte å forstå.

– Jeg fikk sjokk da vi måtte bli igjen på avdelingen med de syke barna, sier Jill.

En benmargsprøve dagen etter skulle gi henne et endelig svar. Men Kim Adrian var livredd og løp og gjemte seg.

– Med makt måtte vi legge han i narkose. Det var ubeskrivelig vondt, sier Jill.  

Da han noen timer etter prøven fikk diagnosen leukemi, gikk hun alene inn på toalettet og gråt. Han måtte ikke se henne gråte. Hun måtte være sterk for ham.

 

FULGTE MAMMA NED KIRKEGULVET: Mamma Jill Trane (t.v) begynte å jobbe femti prosent året etter at Kim Adrian Trane (t.h) fikk diagnosen Akutt lymfemisk leukemi. På arbeidsplassen møtte hun pappaen til Kim Adrians snart tre mindre søsken. I august i år fulgte sønnen Jill opp kirkegulvet, det var en sterk opplevelse. Foto: Privat

 

Kreft betyr ikke alltid død

Det første året på sykehuset ble det tøffeste. Kim Adrian ble veldig dårlig av cellegiften. Han satt i rullestol, avmagret og uten hår. Til tross for sterke smerter forble han likevel en glad gutt.

– Jeg gruet meg veldig til å fortelle at han kom til å miste håret. Men da det en dag i september skjedde, sa han bare: “Akkurat som trærne mister bladene sine, mister jeg håret”, sier Jill.

I dag er Kim Adrian kreftfri. Avgjørende for at han lever, er at kroppen hans responderte bra på cellegiften. I løpet av de drøye to årene han tilbragte på sykehus, pådro han seg kun én infeksjon.

– Til tross for de traumatiske opplevelsene, er det de morsomme minnene gjerne i regi av Barnekreftforeningen han husker best. Barn lever i nuet og takler sykdom på en helt annen måte enn oss. Vi har utrolig mye å lære av dem, sier Jill. 

Rammer først og fremst små barn

Akutt Lymfatisk Leukemi (ALL) er den vanligste formen for leukemi hos barn. Den kan ramme i alle aldre, men sykdommen er hyppigst blant de mellom to og fem år. Det er de hvite blodcellene som spontant deler seg uhemmet og fortrenger friske celler, og på den måten fungerer som kreft. På syttitallet var sykdommen bortimot 100 prosent dødelig, mens i dag blir de fleste helbredet.

– Det er en voldsom belastning å få diagnosen, men det er viktig å tenke over at det oftest går bra, sier barneonkolog og professor Trond Flægstad ved Universitetssykehuset i Tromsø.

Reaksjonene blant barn med ALL er ofte aldersrelatert, ifølge han. Mens små barn lever i nuet og fokuserer på dagen i dag, er ungdommer mer bekymringsfulle.

Effektiv behandling

Sykdommen inntreffer akutt, ofte i løpet av én måned. Symptomene er ofte diffuse. Det kan derfor i starten være vanskelig å skille ALL fra vanlige tilstander hos barn.

De nordiske landene samarbeider tett om barnekreftbehandlingen, gjennom såkalte behandlingsprotokoller. En protokoll er oppskriften for hvordan behandlingen skal gis og for når barnet skal ta undersøkelser underveis.

– Resultatet av behandlingen i Norden er på høyde med det beste i verden, sier Flægstad.