– Kreftformen jeg fikk heter Ewings sarkom. Dette er en aggressiv beinkreft som rammer fire-seks personer i året her i Norge, og de fleste er under 30 år. Ikke alle overlever, sier Birkenes.

I utgangspunktet er det altså beinvevet som angripes, men i mange tilfeller sprer kreften seg videre til lungene.

Svulst i lårbeinet

De første tegnene på kreften var lette å overse.

– Jeg merket at jeg hadde vondt i låret og hofta, men jeg var aktiv og drev med både fotball, basketball og friidrett så dette var signaler som kunne bety mye. Legen mente jeg trengte fysikalsk behandling, men dette hjalp jo ikke, sier han.

En dag ville imidlertid ikke foten mer. Birkenes gikk i bakken, og undersøkelser viste at svulsten, som hadde fått ligge og godgjøre seg lenge i lårbeinet hans, nå var 10x10 centimeter stor.

– Jeg ble sendt til Haukeland sykehus for behandling, og en tøff periode med cellegift og stråling startet. Deler av lårbein måtte fjernes og erstattes, og leddet ble stivet av. Etter behandlingen ble jeg imidlertid frisk og kunne erklæres kreftfri, sier han.

Mistet følelse

Dessverre skulle det ikke vare. Fem år senere ble det oppdaget kreft i et av Birkenes` ribbein.

– Igjen ble det flere runder med cellegift og stråling, men denne gangen slapp jeg operasjon. Jeg fikk en høydosekur med stamcellestøtte og måtte ligge på isolat i en måned, forteller han.

Behandlingen var vellykket, og han kunne puste lettet ut. Han var igjen blitt kreftfri og kunne leve videre, selv om kroppen var redusert og det tok tid å komme seg.

– Etter dette flyttet jeg til Gjøvik for å studere. Jeg skulle på jobb i en butikk der en morgen da jeg kjente at det prikket veldig i beinet mitt og det kjentes som det sov. Det var midt på sommeren, men jeg tenkte likevel at jeg måtte få i gang blodsirkulasjonen, så jeg tok meg en varm dusj og kledde på meg ullundertøy, sier Birkenes.

Dagen gikk og det ble igjen natt, men da han skulle stå opp neste morgen, var tilstanden forverret.

– Da jeg skulle gå ut av sengen, falt jeg sammen. Jeg hadde mistet all følelse fra navlen og ned, sier han.

Birkenes ringte ambulanse, og han ble sendt via Lillehammer og videre til Oslo. MR viste at han hadde fått en svulst i ryggen. Denne ble operert bort, og han reiste videre til Bergen for en ny runde med cellegift.


Kenneth er igjen frisk etter fem runder med kreft. Foto: Privat


Kreftfri igjen

Det var nærmest et mirakel da han igjen kunne erklæres kreftfri etter tre runder med Ewings sarkom, og skjebnen ville det slik at det også skulle bli en fjerde og en femte runde på ham. I 2012 og 2016 fikk han igjen kreft i ryggen, og nye operasjoner, cellegift og stråling måtte til for å få ham på beina.

– I siste runde var det virvel fire og fem som ble angrepet, og legene mente det var sannsynlig at jeg ville bli avhengig av rullestol etter den omfattende operasjonen.

1/3 av ryggvirvlene måtte fjernes, det ble støpt nye deler, ryggen ble stivet av og det ble satt inn titan fra tredje til sjuende virvel, sier han.

Legene måtte også flytte en stor muskel for å få friskt vev å stråle på.

– Det har blitt mye stråling mot ryggen – over 100 strålebehandlinger totalt - men i 2016 ble jeg igjen friskmeldt og erklært kreftfri, sier han.

Dødsangst og livsglede

Redselen for at det skal bli enda flere runder med kreft ligger ifølge Birkenes alltid i bakhodet.

– Jeg kjenner ofte på dødsangsten og hvor sårbart livet er, og det å bli frisk har krevd mer og mer for hver gang jeg har hatt kreft. Kroppen er sliten, og jeg vet jo nå hva som må til for å takle det som kommer etter behandlingen. Det er også tøft at de plagene man får etter behandlingen ofte er usynlige, og at det derfor kan være vanskelig for andre å forstå hvordan man har det, sier han.

Likevel er det aller viktigst for ham å gripe de mulighetene han får og som han jobber så hardt for når det står på som verst.

– Det har vært tøft disse årene, og jeg kjenner at jeg er sliten. Jeg har også en del smerter og hjertet er redusert, men jeg vet at utfallet kunne vært så mye verre. Jeg syns derfor tross alt at livet er godt å leve, sier han.