– Når kroppens egne celler muterer, mister normal vektkontroll og blir kreftceller, bør de normalt gjenkjennes som fremmede i immunsystemet og elimineres. Når man har fått en kreftsvulst har imidlertid kreftcellen hatt suksess med å unnslippe immunsystemet, sier kreftforsker og instituttleder ved Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetssykehus, professor Kjetil Taskén.

Når Taskén og forskningsgruppen forsker på immunregulering, studerer de hvilke mekanismer kreftceller bruker for å unnslippe immunsystemet.

– Vi har spesialisert oss på noen slike mekanismer som blant annet forekommer ved kreft i mage-tarm-kanalen, sier han.

Kan hjelpe med acetylsalisylsyre

Målet er å finne måter å skru på immunsystemet igjen, og det å forstå hvordan kreftcellene unnslipper immunsystemet er første skritt på veien.

– Vi har blant annet funnet at ved tykktarmskreft skiller kreftcellene ut stoffet prostagladin, som hemmer immuncellene. Produksjonen av prostagladin kan skrus av ved bruk av ulike betennelsesdempende medikamenter for å booste immunresponsen, sier han.

En av disse medisinene er acetylsalisylsyre (ASA).

– I studiene kunne vi vise at slike stoffer forbedret immunitet mot kreftcellene i blodprøver fra pasientene når vi undersøkte dette i laboratoriet, sier han.

Klinisk studie

I videre studier av ASA kunne forskerne se hvordan det gikk med pasienter som fikk tykktarmskreft og som tok ASA på grunn av hjertekarsykdom.

– Ved bruk av data fra Kreftregisteret og Reseptregisteret kunne vi se på rundt 23 000 pasienter, hvorav omtrent 6 100 tok ASA, og viste at det å ta ASA var assosiert med mellom 15 og 24 prosent redusert risiko for å få tilbake kreftsykdommen, sier Taskén.

Han forteller at de nå kjører en klinisk studie der de skal rekruttere 800 pasienter for å undersøke effekten av ASA nærmere, for å se om det er mindre tilbakefall av kreftsykdommen eller om tilbakefall kommer senere ved bruk av ASA.

– Vi ønsker å se livsforlengende effekt eller effekt på overlevelse, sier han.

Ikke likt

Forskerne tror kreftcellene bruker flere forskjellige måter for å unnslippe immunsystemet.

– En av disse er via den type immunterapi som nå er kommet på markedet. Kreftcellene i forskjellige kreftformer og hos individuelle pasienter kan imidlertid spille på flere mekanismer for å unnslippe immunsystemet, sier han.

Man kan ikke skru av alle disse mekanismene samtidig for å unnslippe immunsystemet da dette kan føre til at pasienten får kraftige auto-immune reaksjoner, som vanligvis holdes i sjakk av de samme mekanismene.

– Vi tenker oss at man i fremtiden vil ha et bredere spekter av immunterapi og tester som sier hvilken immunterapi hver pasient bør ha, sier han. 

Nyttig for tarmkreftpasienter

Med kirurgi, stråling, cellegift og ulike former for målstyrt behandling har man oppnådd mye innen kreftbehandling. Den femte behandlingsformen, som nå kommer, er immunterapi.

– Det er to hovedformer for immunterapi – handlinger som skrur på kroppens eget immunsystem etter at kreftcellene har prøvd å skru det av, og behandling som forbedrer immunsystemet ved å hjelpe det med å gjøre ting det ellers ikke klarer, sier han.

Herunder har vi kreftvaksiner og celleterapi.

– En liten andel av pasienter med tykktarmskreft, som har en bestemt genetisk påvisbar skade, kan ha god nytte av den første typen immunterapi som har kommet, men de fleste med tarmkreft har ikke nytte av denne typen immunterapi alene. Da er det særlig viktig å se om vi kan finne andre muligheter for å skru på immunsystemet for eksempel med ASA, sier han.