Vanlig cellegift slår ned alle celler som deler seg fort, og det gjør de fleste kreftceller, men også mange normale celler. Vanlig cellegift ser på en måte ikke helt forskjell på syke og friske celler. I dag vet vi mye om hvilke styringsmekanismer lymfekreftcellene benytter, og de nye medikamentene går nærmest inn og skrur av akkurat den styringsmekanismen og treffer kreftcellene på en målrettet måte.

- Etter mange års ventetid og nitid forskning begynner vi nå å se lovende resultater etter at slike medikamenter er testet ut på pasienter. Vi forventer at dette vil være veien videre innen kreftbehandlingen og syns det er spennende at mange års forskning faktisk slår til. Generelt har disse medikamentene færre bivirkninger en vanlig cellegift og vi ønsker å ta i dem bruk for pasientenes del, men også slik at vi blir vant til å bruke dem og lærer å  kjenne igjen eventuelle bivirkninger sier Aleksander Fosså som er onkolog ved Radiumhospitalet.

- Det vi imidlertid ser er at bivirkningene ofte er mildere og lettere å leve med

Det er to medikamenter som legene har fått prøvd ut i praksis på pasienter i snart et år, mens det fortsatt pågår forskning på en del andre. Erfaringene så langt viser at noen pasienter har god effekt av disse medikamentene, noen har forbigående effekt og andre har de ingen effekt på i det hele tatt.

- Det vi imidlertid ser er at bivirkningene ofte er mildere og lettere å leve med, det gjør at pasientene jevnt over får en litt bedre livskvalitet ved å bruke disse medikamentene. Dessuten kommer begge medikamentene som er på markedet nå i tablettform, og det gjør at de blir enklere å ta og at pasientene slipper noen sykehusbesøk og sprøytestikk. Dette er fremtiden, og dette tror vi på, sier Fosså.

Kronisk lymfatisk leukemi

- livsforlengende og symptomreduserende leukemi

Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) anses som en kronisk sykdom med gode behandlingsmuligheter for de fleste pasientene, men som man ikke blir frisk av. Nye behandlingsformer er på trappene, men fortsatt er det den tradisjonelle behandlingen som anses som den beste.

KLL: Overlege ved avdeling for blodsykdommer ved St.Olavs Hospital, Jens Hammerstrøm (innfelt) mener det er en muligeht for at vi kan få gode nok kombinasjonsbehandlinger av KLL som kan eliminere sykdommen.

Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av hvite blodceller og/-eller forstadier til disse. Leukemicellene vil da fortrenge eller hemme veksten av de normale blodcellene i benmargen.

Når benmargen ikke produserer nok normale blodceller, vil det etter hvert oppstå flere symptomer på dette. Mangel på røde blodlegemer fører til lav blodprosent og gir symptomer som slapphet og økt behov for hvile, tungpustethet, hjertebank, svimmelhet og hodepine.

Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) er den mest utbredte formen for leukemi. Hos noen pasienter er sykdommen hissig, mens den hos andre aldri gir symptomer og heller ikke trenger behandling. (Kilde: Kreftforeningen).

- Hvis vi skal basere behandlingen på vitenskapelige data, er det fortsatt kjemoimmunterapibehanling som blir valgt.

Signalveishemmere

Den beste behandlingen for pasienter som er rammet av KLL anses fortsatt å være kjemoimmunterapi, en behandling der cellegiftbehandling kombineres med bruken av et monoklonalt antistoff. Imidlertid har det også kommet en ny behandlingsform, nemlig signalveishemmere som dreper kreftcellene.

- Signalveishemmerene ser ut til å kunne bli et betydelig bidrag til den behandlingen vi tilbyr i dag. Men foreløpig er disse i tidlig utprøving. Vi vet at de virker godt på sykdommen, men det vi savner foreløpig er gode sammenlignende undersøkelser av de nye medisinene mot de gamle. Så foreløpig leter disse medikamentene etter sin plass i behandlingen, sier Jens Hammerstrøm som er overlege ved avdeling for blodsykdommer ved St. Olavs hospital.

- Hvis vi skal basere behandlingen på vitenskapelige data, er det fortsatt kjemoimmunterapibehanling som blir valgt. Det er først når denne behandlingen begynner å virke dårligere eller har utspilt sin rolle at signalhemmere kommer inn som andre eller tredjelinjebehandling, tilføyer Hammerstrøm.

Kombinasjonsbehandling

- Det mest sannsynlige scenariet er nok at disse medisinene blir elementer i en kombinasjonsbehandling. Og får vi gode nok kombinasjoner kan vi kanskje etterhvert eliminere sykdommen fullstendig, men foreløpig er det nok langt frem dit.

- Dette er ikke helbredende behandling, men den er livsforlengende og symptomreduserende, og det gjelder også for de nye medisinene foreløpig, sier Hammerstrøm til slutt.

Nye behandlingsprinsipper for kronisk lymfatisk leukemi (KLL)

Historisk sett har det skjedd mye spennende på behandlingsfronten for pasienter med kronisk lymfatisk leukemi. Enda et nytt gjennombrudd kom med et nytt legemiddel tidligere i år, men det vil først og fremst være aktuelt å benytte dette for en liten del av pasientene.

NYE PRINSIPPER: Avdelingsleder ved avdeling for blodsykdommer ved OUS, Geir Erland Tjønnfjord sier det nye medikamentet ble godkjent i Norge tidligere i år.

Kjemisk krigføring nådde toppen under første verdenskrig da partene tydde til gass i et desperat forsøk på bringe den fastlåste skyttergravskrigen inn i en ny fase. Sennepsgass var sterkt fryktet på grunn av de ubehagelige egenskapene, men den hadde også noen egenskaper som ble glemt helt frem til andre verdenskrig.

- Da så man at sennepsgassderivater hadde en spesiell effekt på benmarg og blodceller, og at dette var et middel som kunne brukes til å behandle sykdom i blod og benmargsorganer. En del av det vi i dag regner som konvensjonelle cellegifter er utviklet fra sennepsgass, forklarer Geir Erland Tjønnfjord, avdelingsleder for avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus og professor ved institutt for klinisk medisin.

Ikke god nok effekt

Av sennepsgassen ble det blant andre laget et stoff som heter klorambucil, og dette stoffet sammen med et annet legemiddel med virkestoffet prednisolon var den vanlige behandlingen fra 1950- tallet til et stykke ut på 1990-tallet.

- For omtrent halvparten av pasientene ga dette en viss sykdomskontroll, men preparatene var ikke spesielt gode i forhold til de effektene vi ser etter i dag, sier Tjønnfjord.

På 1990-tallet kommer det nye preparater som stopper bygging av arvestoffer, noe som gjør at cellene ikke klarer å dele seg og går til grunne. Et tiår senere har forskerne funnet frem til såkalte monoklonale antistoffer som leder frem til enda bedre behandling.

- Antistoffer er en del av vårt normale immunforsvar, og det er særlig ett slikt antistoff som har vært en kjempesuksess. Det benyttes i dag sammen med cellegiftbehandling i kombinasjon med et monoklonalt antistoff (kjemoimmunterapi) og inngår i den ordinære førstelinjebehandlingen. 

- Cellene har signalbaner fra overflaten til cellekjernen. Disse signalbanene slås normalt av og på etter behov, men ved kreftsykdom er det ofte sånn at disse signalbanene står på hele tiden. De nye medikamentene er signalveishemmere

Nye medikamenter

Kjemoimmunterapi er effektiv hos  nesten 90 prosent av pasientene, men for de siste ti prosentene kan det være aktuelt å benytte et helt nytt medikament som ble godkjent til bruk i Norge tidligere i år.

- Cellene har signalbaner fra overflaten til cellekjernen. Disse signalbanene slås normalt av og på etter behov, men ved kreftsykdom er det ofte sånn at disse signalbanene står på hele tiden. De nye medikamentene er signalveishemmere, og fungerer på samme måte som brytere som slår av strømmen, og da dør kreftcellene. Det ser ut som om disse medikamentene virker best på nettopp de som trenger alternativ behandling. De som responderer godt på tradisjonell behandling, har mindre behov for denne behandlingen, og det ser heller ikke ut til at de responderer like godt på denne behandlingen. Vi har ikke kunnskap per i dag som tilsier at disse medikamentene bør brukes på et bredere utvalg pasienter enn vi gjør nå, men det kan endre seg ganske fort avslutter Tjønnfjord.