Hvert år er det mellom 35 og 40 barn under femten år som får svulst i sentralnervesystemet, og da i hovedsak hjernen. Disse går gjennom en svært krevende behandling, og etter endt behandling sliter de gjerne med seneffekter, forteller fagansvarlig på kreft hos barn og unge i Kreftforeningen, Tove Nyenget.

- De kan få konsentrasjonsvansker, lærevansker og hukommelsesproblematikk, og veldig mange sliter med fatigue. Dette skaper en ensomhet hos barna som er rammet. De sliter med å være i store forsamlinger, de faller utenfor mange aktiviteter etter skoletid, og etter hvert blir de sittende mye alene.

- Det kan være etisk vanskelig, fordi et barn får seneffekter av stråling, i og med at hjernene ikke er ferdig utviklet. Vi redder kanskje barnets liv, men vi må samtidig  ta  innover oss hva slags liv det er vi redder dem til.

Det er foreldrene som kjenner sine barn best, og det er viktig med et samarbeid mellom fagmiljø, skole og foreldre.

- Det er veldig viktig å lytte til hva foreldrene har å si, det er de som ser endringene hos barna. Dette må helsepersonell og lærere ha respekt for, det er viktig at alle spiller på lag. Det kreves  kompetanse ute i kommunene, det er veldig varierende hvor mye oppfølging barna får. Vi  anbefaler alltid familiene som er rammet til å kontakte  Øverby Kompetansesenter. De har svært god kompetanse på ervervede hjerneskader og kan derfor hjelpe familiene til å få til et godt tilbud i hjemkommunen.  

Behandling av barn med kreft er utfordrende, og det har vært mye diskutert i fagmiljøene.

- Det kan være etisk vanskelig, fordi et barn får seneffekter av stråling, i og med at hjernene ikke er ferdig utviklet. Vi redder kanskje barnets liv, men vi må samtidig  ta  innover oss hva slags liv det er vi redder dem til. Det er også viktig at disse barna følges opp jevnlig, over tid, fordi vi vet at hjernekapasiteten endrer seg over årene.