- Arne Kolstad, som er en av partnerne ved K. G. Jebsen senteret, ledet studien der vi brukte lokal, målrettet behandling direkte mot kreftsvulsten ved å injisere et antistoff, og i tillegg ble lymfeknuten bestrålt. Disse to behandlingene fører til at kreftcellene drepes lokalt. I tillegg brukte vi også celler som er spesialisert til å starte immunresponser. Disse cellene har vi isolert fra pasientens eget blod, forklarer Johanna Olweus som leder K.G Jebsen senteret, og er professor og leder for seksjon for immunologi, Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet og UiO.

Tanken er at cellene som injiseres i den samme kreftsvulsten, tar opp de døde kreftcellene og setter i gang såkalte T-celler som kan sirkulere og drepe kreftceller andre steder i kroppen.

Gode resultater

- Follikulær lymfekreft kan ikke kureres med standard behandling. Vi fikk overraskende gode resultater i studien der hele 36 prosent fikk en klinisk respons med 50 prosent eller større reduksjon i volumet på kreftsvulsten, og to av pasientene ble helt kreftfrie etter behandlingen, sier Olweus.

På bakgrunn av de gode resultatene starter senteret nå en ny studie. I tillegg til behandlingen som de benyttet i den første studien skal de også bruke et antistoff som heter anti-PD-1. Enkelt forklart blokkerer dette antistoffet bremsene til T-cellene som brukes til å bekjempe kreftcellene. Det gjør at T-cellene ikke slutter å angripe kreftceller, men fortsetter.

- Slike antistoffer har vist seg effektive i rundt 20 prosent av tilfellene ved behandling av føflekkreft. Ved å kombinere antistoffet med vår lokale behandlingsstrategi angriper vi lymfekreften fra mange ulike kanter og håper å drepe enda flere kreftceller slik at flere pasienter kan dra nytte av denne typen behandling.

Flere studier

Professor Karl-Johan Malmberg, som er nestleder ved Jebsen senteret, har også gjennomført en studie på  Karolinska Sjukhuset i Stockholm på pasienter med akutt leukemi.

- Det er pasienter som ikke har respondert på annen type behandling som har fått tilbud om å delta i denne studien, sier Malmberg, som også er gjesteprofessor ved Karolinska Institutet.

Av de seksten pasientene som deltok i studien har de sett kliniske responser hos seks, og responsen har vært så god at disse pasientene har kunnet tilbys en stamcelletransplantasjon, noe som kan helbrede leukemien. Uten en god respons er det nærmest meningsløst å gjennomføre stamcelletransplantasjon, derfor er det vesentlig med god respons.

Metoden har vært å bruke celler fra familiemedlemmer av den kreftrammede. Fra disse cellene dyrkes det frem en type "Natural Killer Cells" (NK-celler) som dreper kreftcellene. Disse cellene injiseres som celleterapi og tar livet av kreftcellene. I de videre studiene skal NK-cellene dyrkes på en slik måte at effekten optimeres ytterligere.

- Den neste generasjonen med NK-celleterapi skal munne ut i en nordisk utprøving ledet fra  Oslo, forteller Malmberg.

- Hos noen pasienter fungerer immunterapi svært godt, mens andre ikke responderer. Mekanismene bak disse forskjellene er et viktig fokus for forskningen innen
K. G. Jebsen-senteret i tiden som kommer, avslutter Olweus.