I dag er det verdens kreftdag. Men hver dag er dessverre en kreftdag. Bare i  Norge får over 80 personer en kreftdiagnose i dag.  På verdensbasis er dagstallet 21.000 og 13 millioner i løpet av et helt år. Det globale temaet for verdens kreftdag er nettopp myter. Det er for eksempel en utbredt myte at kreft først og fremst er en sykdom som rammer mennesker i rike land.

Anne Lise Ryel, Kreftforeningen Foto: Katrine Lunke Apeland

Sannheten er at kreft hvert år tar livet av flere mennesker på verdensbasis enn aids, tuberkulose og malaria til sammen. Tallet er 7,5 millioner. Hele 70 prosent av dødsfallene forekommer i lav- og middelinntektsland, og sykdomsbyrden dreies i stadig større grad mot de fattige land.

I Norge dør årlig  11.000 av kreft, eller 30 om dagen om du vil.

Heldigvis har forskning, bedre behandling og omsorg,  gjort at overlevelsen for kreft har bedret seg radikalt.  2 av 3 som får kreft overlever nå.  I mange fattige land tror mange­­ fremdeles at kreft er ensbetydende med døden, og oppsøker derfor ikke engang lege. Da er mytene blitt livsfarlige. Undersøkelser viser at nordmenn har generelt god kunnskap om kreft. 

Likevel finnes både tabuer og stigmatisering.  Når flere overlever, betyr det også at flere må leve med ettervirkninger. Mange av de vanligste kreftformene som prostata, bryst, tarm og underlisvskreft rammer de mest intime og private områdene på kroppen, og plager som inkontinens, impotens, utlagt tarm og seksuelle problemer kan være vanskelige å prate om. Likeledes; Selv om alle vet at røyking kan føre til lungekreft, skal ingen måtte føle skam om de rammes.  Selv om det finnes forskning som viser at våre levevaner kan øke risikoen for kreft, kan ingen gardere seg mot det. Det handler mest om gener og arv. Og rett og slett om uflaks. For å sitere nylig avdøde Anbjørg Sætre Håtun:

«Det handler ikke om viljestyrke, om egeninnsats. Det handler om at kreften rammer vilkårlig og blindt. Kreft er ikke rettferdig.»

 

Åpenhet er en viktig verdi for Kreftforeningen.

Åpenhet bidrar til å fjerne myter. Derfor har vi valgt dette som nasjonalt tema på årets kreftdag.  Alvorlig sykdom bør ikke forties eller gjemmes bort. Åpenhet skaper oppmerksomhet og engasjement.  Anbjørg Sætre Håtun hylles unisont for sin åpenhet om sin kreftsykdom og var aktiv på sosiale medier til det siste. Over 85.000 fulgte Ylva Helanders kreftsykdom gjennom oppdateringen på faren Magnes facebookside. «Kreftblogger» er blitt et begrep. Åpenhet er bra, men vi må også selvsagt ha respekt for at noen vil beholde alvorlig sykdom privat.  Sosiale medier og internett utfordrer grensene, og gir grunn til ettertanke.

Per Fuggeli er en klok mann. Han har trukket opp et viktig og betimelig tankekors.  Han har selv stått frem med sin kreftsykdom, og skrevet to bøker om emnet. Fugelli sier at det har vært fint å oppdage at man kanskje kunne gjøre nytte for seg, skape en mening av det forferdelige.

«Men ingen må føle noe krav. Vi må ikke lage en ny en gullstandard, slik at for å være en verdig kreftpasient så må du stå frem», sier Fuggeli.

Åpenhet er viktig, men det må ikke skapes et åpenhetstyranni.  Man må kunne være seg selv. Også når man har kreft. På de følgende sidene kan du lese om mye av det viktige og spennende arbeidet som skjer på kreftområdet, både innen forskning og behandling og rehabilitering. 

Viktig kunnskap som bidrar til å knuse myter.

 

Anne Lise Ryel,
Kreftforeningen
redaksjonen@mediaplanet.com

 

 

>