Janna Berg, lungelege ved Sykehuset Vestfold, forteller at lungekreft er den tredje vanligste kreftformen i Norge, og at dødeligheten er den høyeste av alle kreftformer.

- Lungekreft krever like mange leveår som prostatakreft, tarmkreft og brystkreft til sammen. En utfordring er at symptomene på lungekreft ikke er så veldig distinkte. Fordi lungene ikke har nerver, kan lungesvulsten ubemerket vokse seg nokså stor, og spre seg til andre organer gi symptomer. Dersom den for eksempel sprer seg til hjernen kan pasienten få nevrologiske forstyrrelser. Dette kan minne om hjerneslag, sier overlege Berg.

- Derfor diskuterer man nye screeningmetoder. Lungekreftscreening er godkjent i USA og diskuteres i flere andre land. Lungekreft er den eneste kreftformen der det er påvist redusert dødelighet ved screening i en stor studie. Fordi dødeligheten er så høy er dette en veldig aktuell sak for norsk helsevesen også, mener overlege Berg.

- Dersom lungekreften oppdages tidlig, kan man bli operert eller få stereotaktisk strålebehandling og bli helbredet, men vokser den eller sprer seg er det mer komplisert, og da blir det en kronisk sykdom som vi behandler med stråling, cellegift og, forskjellige medikamenter, forteller overlege Berg.

- Jeg ser at oppfølgingen blir bedre blant lungekreftpasienter, blant annet fordi vi har lungekreftkoordinatorer som er helt uvurderlige. Dette er sykepleiere som passer på at utredning og behandling går raskt og smidig. Her kommer også pakkeforløpet inn. Tidligere når man henviste pasienter, for eksempel til røntgenundersøkelser, kunne det gå lang tid før pasienten blir undersøkt. Nå skriver vi henvisninger og understreker at det er et pakkeforløp. Da går utredning og behandling veldig fort fordi alle tar ansvar for det samme, og vet nøyaktig hva som skal skje. Dette er en stor fordel for pasientene, mener overlege Berg.

Overlege Berg arbeider med et forskningsprosjekt for å bedre behandlingen av lungekreftpasienter.

- Jeg ser nærmere på pasienter som mottar strålebehandling mot lungekreft. I utgangspunktet vet vi at lungefunksjonen endrer seg utfra hvilke doser stråling man gir , og at dette kan forårsake arrforandringer og gi tung pust, sier Berg.

- Derfor må man finne riktig dose som er stor nok til å drepe kreften, men ikke skade pasienten. I tillegg ser vi på blodprøvene til pasientene, for å finne markører hos dem som utvikler arrforandringer. Slik kan man identifisere pasientene før de går til strålebehandling, og finne ut optimal stråledose.

- Dette skjer med samarbeid med et av verdens ledende fagmiljøer ved Seksjon for Kreftgenetikk på Det Norske Radiumhospitalet. Dessuten håper vi å finne markører for lungekreft på et tidlig stadium. Denne informasjonen kan kanskje brukes i screening, avslutter overlege Berg.