I 2006 skled Alf Gullik Hansen da han løp for å rekke telefonen. På legevakten ble det konstatert brudd i ribbein, men legene fant også en kreftsvulst med en diameter på over åtte cm i høyre lunge, med spredning til ribben.

Etter funnet blir Hansen tilbudt å være med på en haststudie av småcellet lungekreft i regi av St. Olavs hospital og Radiumhospitalet.

Rask behandling

– Prognosene den gangen var ikke god for denne type kreft, med fem prosent overlevelsesrate etter fem år, og bare én prosent etter ti år. Jeg takket umiddelbart ja til tilbudet, forteller han.

Over en periode på 12 uker fikk han 4 cellegiftkurer og 15 strålebehandlinger. Cellegiftkurene gikk i intervaller på tre dager på, tre uker av. Dette ble oppfulgt av strålebehandling under den siste cellegiftkuren, og to uker med kun strålebehandling avslutningsvis.

– Jeg hadde veldig god effekt av behandlingen. Jeg opplevde ikke smerter eller bivirkninger, og hadde alltid planer om å komme tilbake til det daglige livet så fort som mulig, på tross av prognosene før behandling, forteller Hansen.  

– Det er ikke sikkert jeg ville vært her i dag hvis ikke det hadde vært for den nye behandlingen av småcellet lungekreft. Kreftsvulsten hadde bygget seg opp over to år, og jeg følte behandlingen var avgjørende for at jeg ble så raskt frisk.

Starten på et engasjement

Hansen var selv med på å starte Lungekreftforeningen i 2008.  Med opprettelsen kom likepersonstjenesten, og han har selv vært aktiv likeperson siden den gang.

– Da jeg ble syk visste jeg ikke hva en likeperson var. Jeg tenkte at det ville betydd mye for meg å kunne snakket med noen som hadde vært i samme situasjon.

Han forteller at tilbudet er et av deres viktigste tiltak.

– Vi snakker ikke om medisinske spørsmål, men fokuserer heller på det nære. For mange er lettende å ha noen som kan lytte til dem, og som vet hva de går igjennom.