K.G. Jebsen-senter for immunterapi mot kreft ble opprettet i juni 2013 med midler fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen og Universitetet i Oslo (UiO) som vertsinstitusjon. Senteret ledes av professor Johanna Olweus ved Seksjon for immunologi, Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetessykehus Radiumhospitalet og UiO.

- Hos pasienter som har utviklet langtkommet kreft har immunsystemet i utgangspunktet gitt tapt fordi det tolererer kreften. Vår forskning går ut på å bryte immunsystemets toleranse mot kreft slik at det oppfatter kreften som en infeksjon, forteller Olweus, før hun utdyper:

- Man har for eksempel i mange år visst at immunapparatet avstøter organer som transplanteres fra andre mennesker. Forskere hos oss benytter seg av denne avstøtningsreaksjonen til utvikling av ny immunterapi, og vi har blant annet lovende resultater fra en pågående klinisk studie gjort på pasienter med en spesielt alvorlig form for blodkreft.

- Vi har også avsluttet en studie der pasienter med lymfekreft ble behandlet med en ny form for lokal immunterapi. Resultatene var oppsiktsvekkende, og hos flere pasienter førte behandlingen til fullstendig tilbakegang av sykdommen. Et unikt resultat i studien er at vi kunne vise en sterk sammenheng mellom immunresponser mot kreftcellene og tilbakegang av kreften.

Skånsom og banebrytende behandling

Olweus kan fortelle om store gjennombrudd på området for immunterapi, og nevner blant annet at forskere i USA nå har vist at det er mulig å kurere en form for B-celle leukemi som tidligere ble ansett som ikke kurabel.

- Dette ble gjort ved å genetisk modifisere pasientens egne immunceller. Cellene omgjøres da til målstyrte dreperceller som retter sitt skyts spesifikt mot kreftcellene.

- Det har imidlertid vært en utfordring å finne gode mål på kreftcellene, slik at T-cellene kun angriper disse, og samtidig sparer de friske cellene. Dette har vi arbeidet med, og vi har nå utviklet teknologi som gjør at vi kan få T-cellene til å oppfatte normale proteiner som bare finnes i kreftcellene og de normale cellene som kreften utgår fra, som fremmede. I tillegg er vi ikke lenger begrenset til mål på kreftcellens overflate, men kan også rette oss mot proteiner inne i kreftcellene, der langt de fleste proteinene befinner seg. 

- Immunterapi kan målstyres og rettes spesifikt mot kreftcellene,  ofte uten at friske naboceller skades. For eksempel kan immuncellene lete seg fram til kreftcellene hvor enn de befinner seg og drepe dem der. Dette gir helt andre muligheter for behandling av kreft med spredning enn det man har ved standard kreftbehandling, som cellegift og stråling.

- Bare sett begynnelsen

Til tross for fremskrittene som er gjort på området ser Olweus for seg en stadig utvikling i tiden som kommer.

- Et av de viktigste fremskrittene innen kreftbehandling de siste fem årene er kommet innen immunterapi, men jeg tror vi bare har sett begynnelsen.

- Den immunterapi som er utviklet til nå er helt klart mer effektiv mot noen kreftformer enn andre, men i prinsippet er det ikke noe i veien for at vi i framtiden skal kunne behandle langt flere, og kanskje alle, kreftformer med immunterapi i kombinasjon med annen kreftbehandling, avslutter Olweus.