Det er nesten umulig å gi et generelt svar på hva en hjernesvulst egentlig er. Grunnen er at det finnes en lang, lang rekke med undertyper som oppfører seg forskjellig og trenger ulik behandling.

– Man ønsker både å ta vevsprøve av svulsten for å få en diagnose og også fjerne mest mulig av svulsten fordi det er prognostisk gunstig.

– Svulstene varierer fra å være svært aggressive typer som ikke lar seg helbrede uansett når man oppdager dem, til svulster som er fredelige og som kanskje aldri skal behandles i det hele tatt. For eksempel gjelder det siste for en del av hjernehinnesvulstene, som nesten alltid er godartede, sier fagansvarlig overlege ved avdeling for kreftbehandling ved Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus, Petter Brandal og legger til:

– Da holder det å bare kontrollere pasientene over en periode. Skjer det ingen utvikling, iverksetter man heller ikke behandling. Det andre ytterpunktet er glioblastom, som er en uhelbredelig type hjernesvulst og der pasientene i gjennomsnitt bare lever i cirka ett år.

Ulik behandling

– Når det gjelder svulster som skal behandles, er det først og fremst kirurgiske inngrep som benyttes. Man fjerner hele eller så mye som mulig av svulsten. For velavgrensede svulster er kirurgi ofte en endelig behandling som kurerer pasienten, sier Brandal.

– Hvis man kun opererte, ville under halvparten av pasientene være i live etter ett år.

Langt mer komplisert er det å behandle såkalt diffust infiltrerende svulster. Det er svulster som ikke lar seg fjerne helt ved hjelp av kirurgi.

– Da er målet med kirurgi todelt. Man ønsker både å ta vevsprøve av svulsten for å få en diagnose og også fjerne mest mulig av svulsten fordi det er prognostisk gunstig. Men hvis svulsten ligger slik til at det er fare for at man skader sentrale funksjoner som tale, kraft i armer og bein eller lignende, så fjerner man ikke alt, forklarer han.

Mye forskning

På 1980-tallet fant man ut at det å gi strålebehandling etter operasjonen, økte levetiden til pasientene med glioblastom. Man blir ikke kurert, men lever lenger. I 2005 viste man også at dersom man i tillegg ga en spesiell type cellegift, ble prognosene enda litt bedre.

– Hvis man kun opererte, ville under halvparten av pasientene være i live etter ett år. Dersom pasientene i tillegg får både strålebehandling og cellegift, vil halvparten av dem leve mer enn 15 måneder. Dette viser at vi har en positiv utvikling.

– Det forskes mye på dette feltet, og vi søker etter kunnskap som gjør oss i stand til å forutsi hvordan de ulike svulstene vil oppføre seg basert på biologiske egenskaper. Videre forskes det på immunterapi, for eksempel vaksiner, og annen målrettet medikamentell behandling, så det er mye som skjer parallelt, avslutter Brandal.