Å sekvensere DNA i kreftsvulster hos enkeltmennesker kan gjøre det mulig å skreddersy en kreftbehandling som er mest mulig effektiv og skånsom for hver enkelt pasient. Ved kreft oppstår mutasjoner i ulike gener i kreftcellene. En bestemt kreftsykdom kan dermed være ulik fra pasient til pasient, og sykdommen kan respondere forskjellig på legemidler og behandlingsmetoder. Fordi kreftsvulster kan ha veldig mange mutasjoner er det imidlertid et problem å vite hvilke mutasjoner som er viktige når man skal individualisere behandling og det er behov for nye metoder for å understøtte behandlingsvalg.

Skreddersydd kreftbehandling

Professor Kjetil Taskén ved Universitetet i Oslo er i gang med en studie der han undersøker effekten av ulike legemidler direkte på kreftceller fra blodkreftpasienter i laboratoriet. Målet med studien er, en gang i fremtiden, at behandlende lege skal kunne skreddersy sammensetningen av legemidler til hver enkelt pasient.

- Vi ønsker en smartere tilnærming til å finne de riktige kombinasjonene av legemidler for hver enkelt og på den måten slippe å teste alle legemidler direkte på pasienten. Dette gjør det mulig å teste ut legemidler ment for andre kreftsykdommer eller annen bruk enn kreftbehandling, forklarer Taskén.

Taskén håper studien kan hjelpe fremtidens kreftpasienter med å kartlegge hva som er unikt med akkurat deres sykdom, slik at behandlingen kan tilpasses på best mulig måte.

Hver pasient har sin sykdom

- I individtilpasset medisin er utgangspunktet at hver pasient har sin sykdom, i kreftområdet blant annet basert på at mutasjonene som forårsaker sykdommen er forskjellige hos pasientene. Dette utfordrer metodene man vanligvis bruker til å dokumentere effekt av behandling, samt sykdomsklassifikasjon og diagnosesystemer, fordi pasientene da ikke kan grupperes på samme måte som tidligere, påpeker Taskén.

Fremtiden i molekylærmedisin er generelt at man etter hvert vil kjenne alle sykdomsgener, og derfor kan diagnostisere feil i alle disse. Utfordringen er at man ikke nødvendigvis kan gjøre noe med alt man finner.

- På noen områder vil dette gjøre at vi kan sette inn forebyggende tiltak. Men det betyr også at vi ikke vil behandle pasienter som vi vet ikke vil ha effekt av behandlingen. Det vil spare samfunnet for kostnader, men også den enkelte pasient for unødvendige bivirkninger, sier Taskén.

Halvveis i studien

- Det er viktig å presisere at individtilpasset medisin i kreftbehandling først og fremst vil kunne bli et andre- eller tredje-linje alternativ for dem som har testet de tradisjonelle behandlingsmetodene, som kirurgi, stråling og cellegift, og fått behandling etter protokoller med veldokumentert livsforlengende effekt, legger Taskén til.

Selv nærmer Taskén seg halvveis i sin studie. I forskningsprosjektet bruker de pasientens egne celler og tester mot et ”bibliotek” av cirka 400 kreftlegemidler i laboratoriet for å finne ut hvordan kreftcellene responderer. At blodkreftpasienter ble valgt til prosjektet er rett og slett fordi dette er en av de kreftformene som er lettest tilgjengelig for denne type testing, ettersom cellene er de enkleste å ta ut og fordele. Metoden kan sannsynligvis  tilrettes og brukes på de fleste kreftformer etter hvert.