Autofagi betyr selvspising og er en slags renovasjon som foregår inni cellene. Skadde celledeler, som proteiner og mitokondrier, blir brutt ned. Energi og byggesteiner blir frigjort og kan gjenbrukes. Dette hindrer opphoping av ødelagte komponenter som kan gjøre skade og sikrer cellen jevn tilgang på energi og byggesteiner.

- Selektiv autofagi fungerer som et kildesorteringssystem, sier Terje Johansen, professor i biomedisin ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Johansen og medarbeidere var de første i verden til å vise at autofagi kan virke selektivt helt ned på molekylnivå.

Et tveegget sverd

- Ved kreft er autofagi et tveegget sverd. I normale celler vil renovasjonsprosessen holde cellene friske og beskytte mot kreft, men hvis en kreftsvulst skulle oppstå, vil kreftcellene kunne utnytte prosessen til egen fordel, forklarer Johansen.

En voksende svulst har ofte et underutviklet blodkarsystem og kan ikke forsyne alle kreftcellene med nok næring og oksygen. For å hindre at cellene dør, øker kreftcellene «selvspisingen». På den måten kjøper svulsten seg litt mer tid mens den venter på at blodårer skal vokse inn til seg.

Bedre kreftbehandling

Målet er å finne nye måter å angripe kreft på, og det er gjort viktige oppdagelser som kan være avgjørende for utvikling av nye medikamenter som påvirker kroppens egen renovasjon.

- Vi kjenner mange viktige molekylære aktører i autofagi. Utfordringen for fremtidig kreftterapi blir å finne ut hvilke typer kreftceller som er sårbare for å hemme prosessen. I andre tilfeller kan man ønske å stimulere autofagi, for eksempel etter stråling, slik at kreftcellene dør lettere på grunn av overdreven «selvspising». Vi har mulighet til å gjøre begge deler, avslutter Johansen.