Sykdommen rammer som oftest mennesker over 50 år, og selv om den ytterst sjelden går an å kurere, kan pasientene leve i mange år. Behandlingen av myelomatose har endret seg i løpet av de siste tiårene, forteller overlege i hematologi ved Oslo Universitetssykehus, Fredrik Schjesvold.

- Det finnes flere ulike behandlingsopplegg, som avhenger av alderen på pasienten, men som regel vil man, idet man får diagnosen, få en behandling som varer i 6-18 måneder. Senere får pasienten vanligvis gjentatte tilbakefall, med gjentatt behov for behandling. Inntil nylig har det vært vanlig å få den samme behandlingen den neste gangen, spesielt hvis effekten har vart lenger enn ett år, men da responderer pasientene dårligere. Cellene som overlevde behandlingen den forrige gangen, danner jo utgangspunktet for cellene som er til stede ved tilbakefall.

Kombinasjon av medikamenter

Det er drøyt 2 000 pasienter som lider av myelomatose i Norge; et tall som er relativt konstant, bortsett fra at forekomsten av sykdommen øker i takt med eldrebølgen. Plasmaceller i benmargen blir til kreftceller og formerer seg, noe som går utover benmargens evne til å produsere røde blodceller, og fører til lav blodprosent. I tillegg bryter plasmacellene ned skjelettet, noe som kan gi både brudd og smerter, og mange får nyresvikt på grunn av proteinene som plasmacellene skiller ut.

- Flere og flere tror på å kombinere ulike behandlinger. Dette er en tendens vi ser både nasjonalt og internasjonalt.

De unge får høydosebehandling etterfulgt av egne stamceller, mens de eldre får ren medikamentell behandling. Det utvikles stadig nye medisiner mot myelomatose. Det kommer for tiden cirka et nytt tilgjengelig medikament hvert år. En ny tendens er nå at man kombinerer ulike medikamenter mer enn man gjorde før. Studier viser at dette fungerer bedre, fortsetter Schjesvold.

- Flere og flere tror på å kombinere ulike behandlinger. Dette er en tendens vi ser både nasjonalt og internasjonalt. Vi bruker gjerne tre medikamenter samtidig, både i første og andrelinje. Cellene er forskjellige, med en ulik grad av resistens mot ulik behandling. Vi ser også at pasienter etter hvert får mange bivirkninger, og etter en fire-fem behandlinger er det mange som ikke tåler flere. Derfor er det viktig at hver behandling gir effekt så lenge som mulig, og sjansen for dette øker når man endrer behandlingen for hver gang.

Fra sprøyter til tabletter

Man jobber også for å gjøre behandlingen mer effektiv og enklere for pasientene.

- Selv om tabletter har vært en sentral del av behandlingen, har mange medikamenter fortsatt vært gitt i sprøyteform, men nå ser vi at det i enda større grad går mot tabletter. Det går med mye ressurser på sprøyter som må gis av kyndig personell. Det er heller ikke alle pasienter som bor i nærheten av et sykehus. Man utvikler nå nye medisiner i tablettform som pasientene selv kan ta. I tillegg har enkelte av de nye medisinene bedre effekt, og de har færre bivirkninger. Det vi mangler nå, er noen synlige markører for hvordan man velger det ene medikamentet foran det andre. Vi har mange tilgjengelige medikamenter, men vi kan ennå ikke forutse effekten av den enkelte medisinen på hvert enkelt sykdomsbilde.

Schjesvold forteller at det er flere studier som er, eller snart vil være, i gang, både for nydiagnostiserte og for behandling av tilbakefall. Mer informasjon om selve sykdommen og studier kan du finne på disse nettsidene: