Av Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

Hvert sjette sekund tar tobakken livet av et menneske i verden. Seks millioner mennesker dør av røyking, og det er ventet å øke til minst åtte millioner i 2030. I forrige århundre tok røyken livet av over hundre millioner mennesker - mer enn de to verdenskrigene til sammen.

Bare i Norge dør det 6000 personer av tobakksrelaterte sykdommer hvert år. Hadde det dødd like mange i trafikken – over 16 om dagen – er jeg sikker på at det hadde kommet pålegg om at alle landets veier skulle rettes ut og pakkes inn i bobleplast. Og tenk deg om det hadde styrtet to passasjerfly i måneden i Norge. Det hadde garantert blitt innført nasjonalt flyforbud, mangfoldige ekstra nyhetssendinger, og de fleste hadde nok sluttet å fly umiddelbart.

«Undersøkelser viser at nesten åtte av ti røykere ønsker å slutte og har prøvd det opp til flere ganger.»

Grunnen til at røyking som dødsårsak går «under radaren» er selvsagt at røyken er en langsom og vedvarende verdenskatastrofe som ikke påkaller behovet for ekstra nyhetssendinger. Det kan ta flere tiår fra første trekk til siste utpust, men den ubehagelige sannheten er at halvparten av de som røyker over lengre tid dør av det.

Helsemessige gevinster

Heldigvis er røykingen i Norge mer enn halvert de siste ti årene. Takket være en tydelig og offensiv tobakkspolitikk ser vi konturene av en røykfri generasjon. Men vi må ikke glemme at det fremdeles er 550 000 nordmenn som røyker daglig og til sammen over 900 000 som røyker daglig eller av og til.

Undersøkelser viser at nesten åtte av ti røykere ønsker å slutte og har prøvd det opp til flere ganger. Selvsagt er det å røyke et selvstendig valg og likeledes er det et personlig ansvar å slutte. Men det finnes mange gode grunner til å hjelpe dem: En røyker dør i snitt elleve år før en ikke-røyker, og de siste årene av livet er ofte fylt med lidelse. Allerede timer etter du har tatt din siste røyk ser man de helsemessige gevinstene og etter ti år uten røyk er risikoen for å utvikle lungekreft faktisk halvert. I tillegg til at enkeltindivider spares for lidelse og død, sparer dessuten samfunnet enorme summer.

Gratis slutteprodukter

I Norge er det beregnet samfunnskostnader for røyking på åtte milliarder i rene penger og opp mot 80 milliarder hvis man setter prislappen i form av tapte liv, arbeidsfortjeneste og lidelse. Et bedre regnestykke enn å satse på røykeslutt får man altså nesten ikke. Derfor er det nesten pinlig å påpeke at staten bare bruker 20 millioner på tobakksforebyggende arbeid og at man ved nyttår valgte å legge ned røyketelefonen. At slutta.no og slutta-appen er populære og er kommet for å bli er vi glade for, men årlig var det faktisk 5000 som stadig ringte røyketelefonen. Kanskje det var nettopp de røykerne som ikke er lengst fremme på nye digitale plattformer.

Av røykerne som har klart å slutte, svarer over halvparten at de klarte det ved hjelp av røykesluttprodukter. Vi mener derfor at et grep kan være å gjøre slike slutteprodukter gratis. Det er en billig investering. Hvorfor ikke sette av en øremerket sum til røykeslutt av de 7,3 milliardene som staten årlig tar inn i tobakksavgifter? Eller hva med å pålegge tobakksindustrien en avgift etter modell av «co2-avgiften» som settes av til et røykeslutt-fond?

Behov for nye strategier

Vi trenger nye strategier for å fremskynde nedgangen i røykingen. Kreftforeningen ønsker et røykfritt Norge innen 2025, et ønske vi deler med 70 prosent av befolkningen. Vi har ikke mer enn tiden og veien. Vi trenger nye strategier for å fremskynde nedgangen i røyking. Vi må gjøre mye mer, og vi må gjøre det raskt slik at færre liv går tapt og mindre penger går opp i røyk.