- Det er en økning i antall krefttilfeller både i Norge og ellers i verden. Samtidig overlever flere, og flere lever over lengre tid med kreft. Økt oppmerksomhet rundt kreft både fra pasient og behandlers side, bedre diagnostikk, økte behandlingsmuligheter og økt kvalitet i behandlingen er medvirkende årsaker. Det offentlige helsevesenet har ofte lange køer for slike undersøkelser, sier gastroenterolog Johannes Bergsåker- Aspøy.

Han har lang erfaring og jobber som gastroenterolog på Kolibri Medical i Rogaland.

En gastroenterolog jobber med fordøyelsessystemet, og diagnostiserer og behandler sykdommer her. Et skop er et kamera montert på en fiberoptisk kabel, og undersøkelsen utføres enten via munnen eller via endetarmen.

Hva er gastroskopi?

Gastroskopi er aktuelt for pasienter med symptomer som gir mistanke om sykdom i spiserør, magesekk eller tolvfingertarm. Det utføres ved at et åtte millimeter tykt slangeformet instrument føres ned i magen via svelget. Fra et kamera på tuppen av instrumentet overføres det video bilder av høy og resultatet av undersøkelsen er klart umiddelbart. Selve undersøkelsen varer normalt bare noen få minutter og krever ingen forberedelse utenom at man må møte på fastende mage.

Undersøkelsen regnes som enkel, men pasientene må regne med noe ubehag. Spesielt følsomme personer, eller folk med kompliserte forhold, kan trenge en form for lokal bedøvelse i halsen eller avslappende medisin. Det er også mulighet til å gi pasienten full narkose.

Hvorfor gjøres gastroskopi?

Gastroskopi er den undersøkelsen som anbefales dersom en sikrere diagnose er nødvendig. Undersøkelsen gjøres for å se etter sykdomsforandringer i slimhinnen i de tre nevnte organene, som for eksempel sår, betennelsesforandringer, godartede eller ondartede svulster. Gastroskopi gjøres også for å kontrollere at sår i magesekken gror. Ved akutt blødning i magetarmkanalen gjøres det gastroskopi for å finne blødningskilden, som svært ofte er et blødende magesår.

Via skopet føres det ned en tang som kan «bite av» et lite stykke av svulsten eller sårkanten. Denne prøven blir sendt til et laboratorium hvor man mikroskoperer vevsbiten slik at man med større sikkerhet kan fastslå diagnosen, og av dekke om det foreligger kreftforandringer.

Hva er koloskopi?

Koloskopi brukes hos pasienter med symptomer som gir mistanke om sykdom i tykktarmen. Dette kan være blod eller slim i avføringen, endret avføringsmønster, magesmerter, forstoppelse, diaré, anemi eller vekttap.

Vanlige sykdommer er tykktarms kreft, kroniske betennelsessykdommer og divertikkelsykdom. Tykktarmskreft utvikles vanligvis langsomt og i mange stadier fra små godartede utvekster til fullt utvikletkreft. Det betyr at prosessen kan brytes og kreft dermed forebygges hvis disse forstadiene oppdages og fjernes før celleforandringer er kommet for langt. Teknologien er den samme som ved gastroskopi, bare at instrumentet er noe tykkere og lengre og føres opp via endetarmen.