- Norge ligger helt i verdenstoppen når det kommer til føflekkreft. Sist gang jeg gikk igjennom statistikkene var det cirka dobbelt som mange som døde av føflekkreft som i trafikken. Når det er så mange som 300 som dør av føflekkreft hvert år, får det meg til å tenke på, og stille spørsmål om, hvordan vi bruker ressursene i samfunnet vårt, sier hudlege Jon Langeland.

- Det hadde for eksempel vært mulig å kalle inn hele befolkningen til screening, men det ser det ikke ut til at man har funnet regningssvarende, fortsetter han.

Studier har også vist at man får betydelig bedre uttelling på mer målrettet undersøkelse av personer i risikogruppene kombinert med informasjonsvirksomhet.

Hudlegene ser mange eksempler på pasienter som oppsøker dem for sent. Som et svar på at helsemyndighetene gjorde for lite i forhold til føflekkreft, var det noen belgiske leger som startet Euromelanoma. Dette er en aksjon som hudleger i over 30 land i Europa er med på. Norge er i år med for fjerde gang, og hudlegene og Kreftforeningen samarbeider om prosjektet. Hudleger over hele landet deltar den 23. mai med å sjekke føflekker. Pasientene betaler egenandel, men behøver ikke rekvisisjon fra fastlege for å bli undersøkt.

- Aksjonen fikk navnet Euromelanoma og innebærer at de som ønsker å sjekke føflekker kan bestille time hos hudlegen på hudsjekkdagen. Hudlegene gir en hel eller en halv dag av tiden sin til dette arbeidet. Samtidig gjøres det mye informasjonsarbeid på hudsjekkdagen. På den måten når vi ut med informasjon om denne krefttypen til veldig mange, og det er bra, sier Langeland.

Mange utfordringer

De fleste tilfeller kan unngås ved mindre eksponering fra sol og solarium, bruk av dekkende klær og tilstrekkelig solkrem.

- En liten andel av de føflekkene som vi finner mistenkelige har en celleforandring. Hvis det oppdages tidlig nok kan vi operere bort hele føflekken med en gang. Da er det greit og ikke farlig lenger, fortsetter hudlegen.

Han påpeker at mye kan gå galt når det kommer til hvordan pasienter behandles:

- Det gjelder som sagt å oppdage forandringer tidlig, deretter er det viktig å få gjort noe med det. Jeg kjenner til tilfeller der folk har mistenkt at noe var galt selv, men at de ikke har fått behandling. Noen har kanskje ikke fått time, eller hvis de har fått time har kanskje legen ment at føflekken ikke var farlig og derfor ble det ikke gjort noen behandling. Med andre ord har vi noen utfordringer. Legene bør ha kniven klar og heller fjerne noen føflekker for mye enn for få.

- Vi vet ikke helt hvorfor vi ligger helt på toppen av statistikken, men jeg mener at vi må snu hver stein og gjennomgå alle detaljene i pasientbehandlingen. Det kan hende at det er summen av en rekke ulike faktorer som er for dårlig og som gjør at vi topper statistikken, forklarer Langeland.

Frivillig innsats

For et par år siden holdt Hudsjekkdagen Euromelanoma på å bli lagt ned i Norge . Årsaken var at ingen ville påta seg ansvaret med å lede aksjonen:

- Jeg jobber frivillig med dette, det er mye jobb og det finnes ingen finansiering bortsett fra sponsorer som jeg må skaffe selv, og som bare dekker faktiske utgifter. Allikevel har jeg valgt å legge ned mange gratistimer, siden jeg synes at dette arbeidet er for viktig til at dagen skulle legges ned, sier han.

Langeland påpeker at det brukes milliarder av kroner på behandling som forlenger kreftpasientenes liv litt.

- Det er ganske paradoksalt. Tenk hvilke resultater vi kunne oppnådd i kampen mot denne krefttypen dersom vi kunne brukt pengene mye tidligere i forløpet. Da kunne vi avdekket flere tilfeller mye tidligere og behandlet pasientene slik at de ikke fikk kreft i det hele tatt. Forebyggende brukes det fint lite ressurser og vi arbeider gratis, mens det brukes store ressurser på livsforlengende behandling som kanskje bare holder liv i pasientene i noen måneder ekstra. Selvfølgelig er dette viktig for dem det gjelder og kan være et skritt på veien til kurerende behandlig. Likevel er det gap i ressursbruken i forhold til forebygging, tidlig dagnostikk og primær behandling.

En viktig støttespiller

Kreftforeningen har en nøkkelrolle i forbindelse med Hudsjekkdagen Euromelanoma. De driver et utstrakt informasjonsarbeid og tok i mot timebestillinger for hudlegene fra den 2. mai både via telefon i åpningstiden, og på nett.

- Kreftforeningen er veldig flinke på informasjonsarbeid og benytter denne dagen til å gi informasjon om føflekkreft, avslutter Langeland.