I 2016 fikk over 1700 kvinner gynekologisk kreft. Symptomene er ofte diffuse, og alle gynekologiske krefttyper kan heller ikke påvises via en celleprøve. Derfor er Gynkreftforeningen opptatt av at symptomene må gjøres kjente og at de må tas på alvor. Det håper de å oppnå blant annet gjennom #kjennetter-kampanjen.

- Dette er en kampanje som handler om å ta diffuse underlivsplager på alvor, sier Jeanette Hoel, leder i Gynkreftforeningen.

- Det er viktig for forebygging og det er viktig for behandling – tidlig behandling gir bedre prognoser.

Diffuse symptomer

På kjennetter.no kan du gå gjennom en sjekkliste med risikofaktorer og symptomer på gynekologisk kreft, og teste om det kan være lurt med en tur til legen.

–  Symptomer kan være ting som uregelmessige blødninger, smerter i mageregionen oppblåsthet, tretthet og mangel på matlyst, sier Hoel.

Andre symptomer kan blant annet være smerter under samleie, kløe, hyppig vannlating og halsbrann.

Vellykket kampanje

Kampanjen har vært svært godt tatt imot. Foreningen har opplevd økt pågang hos deres likepersonstjeneste, og i løpet av en periode på to uker var 30 000 innom Kjennetter.no.

–  Det er utrolig mange som har vært inne på siden. Vi har også holdt stands og hatt veldig bra pågang - også fra menn, forteller Hoel.

–  Det er jo kjempebra at man også tenker på sine nære, og det kan være man trenger et lite push fra de rundt for å komme seg til legen, påpeker hun.

Foreningen er opptatt av at kvinner er på regelmessige besøk hos gynekolog. Dessuten ønsker de en enda bredere vaksinasjonsdekning av HPV-viruset. Hoel tror mange yngre kvinner har vanskelig for å tenke at kreft også kan ramme i ung alder.

– Jeg tror nok det ligger mye der, forteller Hoel som selv har hatt livmorhalskreft.

– Jeg tenkte jo slik selv - at kreft er det bare gamle damer som får. Men det er en myte.

Viktig å oppdage tidlig

Eggstokkreft, egglederkreft, bukhinnekreft, livmorhalskreft, livmorkreft, kreft i skjeden og vulvakreft er former for gynekologisk kreft.

– Eggstokkreft kan ikke oppdages på en celleprøve, og har snikende, diffuse symptomer. Ofte blir denne kreftformen oppdaget sent, enten fordi kvinnen er sent ute eller fordi det ikke blir tatt alvorlig hos legen, forklarer Hoel.

– Livmorhalskreft er en kreftform som også kan ha store ettereffekter, som det at man kan miste muligheten til å få barn etter behandling, påpeker hun.

Livmorhalskreftprogrammet har avverget mange tilfeller av livmorhalskreft. Jo tidligere kreften oppdages jo bedre prognoser, og livmorhalskreft er dessuten en kreftform som kan oppdages før den bryter ut.

Livmorkreft rammer flest kvinner som har kommet i overgangsalderen, men også de som fremdeles har menstruasjon. Over 700 får denne kreftformen hvert år.

Både skjedekreft, eller trofoblastsykdom, og kreft på de ytre kjønnsorganene, vulvakreft, er svært sjeldne kreftformer. Sistnevnte mener man kan ha sammenheng med HPV-viruset, slik man vet om livmorhalskreft.