Det er lite som minner om et sykehus i lokalene i 3. etasje på Radiumhospitalet i Oslo. Her er veggene malt i blått og oransje, dekorert med fargerike og friske bilder. 

– Finn hver deres sykkel, så starter vi snart! roper instruktør Randi Bergersen til gruppen som står klare i treningstøy, med håndkle i hånden.

Henvises av lege

– Pusterommet skal være et fristed fra sykdom og bekymringer. Her kan man komme som man er, sier fysioterapeut Liv Grethe Kjellsen, som er leder for det populære trenings- og aktivitetsrommet.
Hit kommer kreftpasienter som er under behandling, som har vært igjennom behandling for mindre enn seks måneder siden, eller som lever med en kronisk kreftsykdom. De som vil trene trenger først en henvisning fra legen. Deretter går Kjellsen og hennes kolleger ved Pusterommet gjennom pasientens sykehistorie for å vurdere hva slags aktivitet som passer best. Noen ønsker kanskje å benytte seg av gruppetimene, mens andre vil ha individuell oppfølging.

Redusere bivirkninger

– Vi er opptatt av at de som kommer til Pusterommet får riktig og god trening tilpasset sin situasjon. Da vil det også bli en fin opplevelse, sier Kjellsen.

For det å være i fysisk aktivitet kan være medisin for både kropp og sjel. I tillegg til at regelmessig trening vil bidra til å opprettholde den fysiske formen, gir det energi og overskudd til å takle den tøffe situasjonen som mange kreftpasienter står i. Men det er også andre grunne til å trene.

– Forskning viser at trening kan bidra til å redusere bivirkningene ved kreftbehandling, og det kan forebygge senskader.

Trente triathlon

Da Lilian Karlsen (48) fikk brystkreft våren 2017 trodde hun det ville bli slutt på de faste treningsøktene, som var en stor del av livet hennes som triathlonutøver. I dag er hun fast bruker av Pusterommet, til tross for den tøffe strålebehandlingen hun er i gang med.

– Det er så godt å kunne bruke kroppen og svette skikkelig etter alle medisinene og cellegiftkurene jeg har vært igjennom, sier hun.

Men det handler også om å holde på de gode og kjente treningsrutinen, midt i sykdommen, forteller hun.

– Jeg er vant til å være i aktivitet og hadde blitt gal hvis jeg skulle sitte hjemme og se i veggen. Det å kunne trene her, selv om jeg er under kreftbehandling, har vært helt avgjørende for å takle den hverdagen jeg nå må forholde meg til.


Fra venstre: Lilian Karlsen, Jan-Erik Bay, Solveig Aaris Vedal, Liv Grethe Kjellsen.


Noen å prate med

Solveig Aaris Vedal (54) og Jan-Erik Bay (63) nikker begge bekreftende. De er også vant til å ha et aktivt liv. Det å kunne delta på en vanlig spinning-time, selv om man får kreftbehandling, eller trene seg svett og varm gjennom sirkeltrening, har enormt mye å si, forteller de. Også for det mentale!

– Det å få en kreftdiagnose er tøft. Da er det viktig å ha det «greit mellom ørene», sier Bay og smiler litt mens han peker mot pannen og alt som rører seg bak den. Han forteller at det gode samholdet de opplever på Pusterommet, praten mellom treningsøktene og kaffekoppen etterpå, er vel så viktig som det å svette og bli sterk.

– Her kan vi snakke om vanskelige ting uten av folk begynner å flakke med blikket.
Personalet som jobber på Pusterommet er dessuten fantastiske, forteller de.

– Vi blir veldig godt ivaretatt og merker at de ansatte ser oss og passer på oss. Det føles både trygt og godt, sier Solveig Aaris Vedal.

Et tilbud til alle

Det er ti år siden Grete Waitz og Helle Aanesen etablerte stiftelsen Aktiv mot kreft. Waitz, som selv hadde kreft, var opptatt av den helsegevinsten kreftpasienter hadde ved å trene. Da det første Pusterommet ble etablert på Ullevål Sykehus i 2007 fungerte Waitz som rådgiver. Siden har i alt 16 sykehus fått egne Pusterom. Nå håper Helle Aanesen at det de har bygget opp gjennom Pusterom-prosjektene kan bli et fast tilbud til alle kreftpasienter.

– Vi ser at sykehusene er takknemlige for den starthjelpen de får fra oss samtidig som mange er bekymret for den videre driften og hvor de skal skaffe midlene fra. Derfor jobber vi for å få Pusterom-tilbudet inn i pasientforløpet og at dette også kommer inn på statsbudsjettet, sier Aanesen.


Det å kunne delta på en vanlig spinning-time, selv om man får kreftbehandling, eller trene seg svett og varm gjennom sirkeltrening, har enormt mye å si. Foto: Lisa Matilde Donoghue