– Pakkeforløpet for kreft sier noe om hvor lang tid vi kan bruke for å utrede pasientene. Dette pakkeforløpet er laget for å gi forutsigbarhet og trygghet for pasientene gjennom bedre pasientforløp ved mistanke om kreft. For pasienter hvor det er mistanke om benmargskreft er pakkeforløpet på tre uker, sier Anders Waage som er overlege ved avdeling for blodsykdommer på medisinsk klinikk ved St. Olavs Hospital og professor ved institutt for kreftforskning på NTNU.

Godt beskrevet behandling

Helsedirektoratet har utarbeidet egne retningslinjer for behandling av benmargskreft. ​​Formålet med handlingsprogrammet er å sikre alle voksne norske pasienter med maligne blodsykdommer like muligheter for oppdatert diagnostikk og behandling basert på internasjonale, nasjonale og i størst mulig grad evidensbaserte behandlingsprinsipper.

– ​​Den første behandlingen som pasientene får, og som vi kaller førstelinjebehandling, er det veldefinerte retningslinjer for. I korte trekk skiller vi mellom pasienter over og under 70 år, hvor vi har tre alternativer for dem over 70. De som er under 70 får en annen behandling, høydosebehandling med autolog stamcellestøtte. Ved det første tilbakefallet er det litt større fleksibilitet i valg av behandling. Ved det andre og senere tilbakefall blir det mer uoversiktlig fordi det er flere medikamenter og kombinasjoner som legene kan velge mellom, forklarer Waage.

Alle får dessverre tilbakefall og enkelte pasienter vil oppleve å få både seks og ni behandlinger.

Komplisert behandling

Det har kommet mange nye medikamenter, og det er bra, men samtidig kan det føre til at legene blir usikre på hvordan de skal bruke medikamentene utover i forløpet.

– Generelt sett får benmargskreftpasientene i Norge en god behandling, men jeg tror nok at behandlingen blir aller best ved de avdelingene hvor legene behandler mange pasienter, for da opparbeider de seg mer erfaring. Ser man bare én eller to slike pasienter i året, så kan nok behandlingen bli dårligere. Man burde ha en større grad av sentralisering og etablere et sted hvor man kan søke råd og diskutere hva som er beste behandling for den enkelte pasient i ulike situasjoner, tilføyer Waage.

Sterke fagmiljøer

Avdeling for blodsykdommer på medisinsk klinikk ved St. Olavs Hospital, hvor Waage er overlege, er et fagmiljø med tung kompetanse på området. De har også etablert et eget forskningssenter hvor de arbeider med dette. Ved Oslo Universitetssykehus har de også et fagmiljø med stor faglig kompetanse på området.

– I Oslo har de i tillegg også et studiesenter med kliniske studier som mange pasienter har tilgang til og hvor de også ser veldig mange pasienter. Sentrene i Trondheim og Oslo er nok de med mest kompetanse på dette i Norge, men det er også mange andre avdelinger rundt omkring i Norge som er veldig flinke, fortsetter han.

– Det forskes ganske mye på denne krefttypen i Norge. Den store økningen av medikamentstudier er veldig bra, men samtidig fører det også til en viss grad av forskjellsbehandling siden de som er med i studiene ofte får raskere tilgang til nye medikamenter, mens de som ikke er med i disse studiene ikke får den samme tilgangen, avslutter Waage.