Deres proof-of-concept studie ble publisert i tidsskriftet Science 19. mai. Den ekstremt raske utviklingen innen immunterapi har som mål å skape teknologi som hjelper kroppens eget immunsystem å bekjempe kreft. Det finnes en rekke mulige årsaker til at immunsystemet hindres fra å kontrollere kreftceller. Blant annet blir immuncellenes aktivitet kontrollert av mange «bremser», og terapier som inaktiverer disse bremsene blir nå testet ut i mange humane kreftformer. Hos mange pasienter kan imidlertid ikke immunsystemet gjenkjenne avvik som følge av mutasjoner i arvestoffet i kreftcellene selv om bremsene inaktiveres. Derfor er det å hjelpe immunsystemet til lettere å gjenkjenne kreftceller et av de viktigste fokusområdene i kreftforskning.

Johanna Olweus ved Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus og Ton Schumacher ved Netherlands Cancer Institute bestemte seg for å teste om et «lånt immunsystem» kan «se» pasienters kreftceller som avvikende. Forskerne er partnere på K.G. Jebsen senter for immunterapi mot kreft, som ledes av Olweus. Immunceller som kalles T-celler har evnen til å gjenkjenne infiserte og avvikende celler. Alle T-celler i kroppen vår skanner overflaten av andre celler, inkludert kreftceller, for å sjekke om de viser proteinfragmenter på overflaten som ikke skal være der. Ved gjenkjenning av slike fremmede proteinfragmenter, dreper T-celler avvikende celler. Når kreftceller bærer defekte proteiner kodet av DNA mutasjoner - også kalt neo-antigener - på overflaten, kan de potensielt gjenkjennes som fremmede mye på samme måten som virus-infiserte celler.

 

IMMUNTERAPI: «Outsourcing» av immunitet mot kreft. Illustrasjon: Ellen Tenstad, Science Shaped

 

Oppdaget neo-antigener

For å undersøke om T-celler fra en pasient reagerer på de fremmede proteinfragmentene på kreftcellene, kartla forskningsteamet først mul-ige neo-antigener på overflaten av føflekk-kreftceller fra tre pasienter. Hos alle tre pasienter syntes kreftcellene å vise et stort antall forskjellige neo-antigener. Men da forskerne testet om T-celler fra pasientens tumor kunne gjenkjenne disse, gikk de fleste av disse avvikende proteinfragmentene ubemerket hen. Deretter testet de om de samme neo-antigenene kan bli sett av T-celler tatt fra blodet til friske frivillige. Forbløffende nok, kunne disse donor-deriverte T-cellene oppdage et betydelig antall neo-antigener som ikke hadde blitt sett av pasientenes T-celler.

Utforsker ulike metoder

- Våre funn viser at immunresponsen hos kreftpasienter kan styrkes ved å hente hjelp fra immunsystemet til en frisk person. En måte vi vurderer å gjøre dette på er å finne de riktige donor-T-cellene til å matche disse neo-antigenene, forteller Schumacher.

- Reseptorene som brukes av disse donor T-cellene for å gjenkjenne neo-antigenene kan så brukes for å genetisk modifisere pasientens egne T-celler, slik at de vil bli i stand til å gjenkjenne kreftceller og drepe disse.

- Vår studie viser at prinsippet om «outsourcing» av kreftimmunitet mot en donor er holdbar, forklarer Johanna Olweus.

- Men mer arbeid må gjøres før pasienter kan ha nytte av dette funnet. Vi utforsker for tiden metoder for raskt å identifisere de neo-antigenene - blant hundrevis av kandidater - som T-cellene kan «se» på kreftceller og å isolere de responderende T-cellene. Men resultatene som viser at vi kan skape kreftspesifikk immunitet fra blodet hos friske individer er allerede svært lovende for utviklingen av nye presisjon-medisinske strategier innen immunterapi.