Kjell Magne Tveit er professor ved avdeling for kreftbehandling ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og strategidirektør for kreft i Helsedirektoratet. Han forteller at innføringen av pakkeforløp er det som kalles en logistikkreform.

Kjell Magne Tveit, professor ved UiO, og strategi-direktør for kreft i Helsedirektoratet. Foto: Helsedirektoratet

– Disse pakkeforløpene som det nå lages 28 av, beskriver pasientens gang gjennom systemet fra mistanke til behandling. Retningslinjene for hvordan undersøkelsene skal gjøres og behandlingen som skal gis finnes i nasjonale handlingsprogrammer på kreftområder, og i prinsippet gir vi mye god kreftbehandling og -omsorg her i Norge. Men vi har ikke vært så gode på logistikken, altså pasientens gang gjennom systemet, forteller Tveit.

Trygghet og forutsigbarhet

Tveit forteller at mange har måttet vente lenge på utredning og behandling, og heller ikke fått god nok informasjon, noe mange av pasientene har klaget på. Pakkeforløpene innføres for å gi pasientene trygghet og forutsigbarhet, forklarer Tveit.

– Pakkeforløpets innhold varierer fra pasient til pasient, men prinsippene er de samme. Det skal være en definert gang gjennom systemet, pasientene skal vite hvilke undersøkelser de skal gjennomgå, hvordan beslutningene skal tas, hvilken informasjon de skal få, og når behandlingen skal starte. I tillegg legger pakkeforløpene opp maksimaltider som skal brukes på de forskjellige leddene i forløpet. Det er gitte tider som er forskjellig fra hvert enkelt forløp, og helsetjenestene skal holde seg innenfor disse, forteller Tveit.

Tverrfaglighet

Morten Brændengen er overlege og seksjonsleder for mage- og tarmonkologi ved Oslo Universitetssykehus. Han sier at pakkeforløpene gir et bedre system for hvordan de tar seg av pasientene helt fra det kommer en søknad inn til sykehuset. Brændengen forteller om et typisk pasientforløp:

Morten Brændengen, overlege for mage- og tarmonkologi ved Oslo Universitetssykehus. Foto: Privat

– En pasient med endetarmskreft henvises fra et annet sykehus, og kommer inn til oss for vurdering med tanke på strålebehandling før de skal opereres. Ofte er dette pasienter med svulster som sitter tett inntil organene rundt, og da prøver vi å skrumpe svulstene med strålebehandling før operasjon, forteller overlegen.

– Alle pasientene diskuteres i tverrfaglig team med onkolog, kirurg og radiolog, og deretter tas en beslutning om behandlingsopplegg. Noen pasienter har svulster som åpenbart er så avanserte at strålebehandling er nødvendig, mens andre kan opereres direkte uten strålebehandling eller cellegift. Det gjøres ofte ved det henvisende sykehus. Her kommer pakkeforløpet inn, for best mulig logistikk.

Mer tydeliggjort

Brændengen forteller at de ulike avdelingene er blitt mer ansvarliggjort med pakkeforløpene.

– Vi har også ansatt pasientkoordinator som skal sørge for at pakkeforløpet følges. Det er mange instanser involvert, potensielle flaskehalser og en ganske komplisert logistikk. Slik sett fungerer pakkeforløpet bra for å tydeliggjøre dette, forteller Brændengen.

– Men pakkeforløpet er kun tenkt frem til behandlingsstart. Det er også viktig å forberede pasienten på at det kan være et langt løp etter at pakkeforløpet er over, avslutter overlegen.