Pasientene blir neppe kvitt sykdommen, formålet er at behandlingen skal gi dem et så normalt og godt liv så lenge som mulig.

- En hjernesvulst er  ikke en hjernesvulst, sier Petter Brandal som er fagansvarlig overlege for denne pasientgruppen ved Radiumhospitalet.

Han sikter til at de fleste svulster i hjernen ikke har oppstått i hjernen, men er svulster som kommer som følge av spredning fra kreftsykdom andre steder i kroppen. En av de vanligste typene hjernesvulst er hjernehinnesvulst, eller meningeom, som i de fleste tilfeller er godartet og som enten ikke skal behandles eller behandles og kureres med operasjon alene.

- I den andre enden av skalaen har vi en svulsttype som heter glioblastom, en svulstsykdom man ikke kan bli kurert for og som dessverre har en dårlig prognose. Problemet med disse svulstene er at de vokser infiltrativt inn mellom normale hjerneceller, noe som medfører at de ikke lar seg operere bort. Man har pr i dag heller ingen annen behandling som kan kurere pasienter med glioblastom.

- I denne nye studien som er internasjonal og gjøres i samarbeid med et legemiddelselskap, sjekker vi om svulstene har en spesifikk genfeil. Hvis svulsten ikke har denne feilen er ikke pasienten aktuell for studien, forklarer Brandal.

Årsaken er at medikamentene som benyttes i studien målrettet angriper konsekvensene av selve genfeilen. Ved å nøytralisere genfeilen håper man at pasientene vil kunne leve lenger uten vesentlige bivirkninger, selv om de ikke nødvendigvis blir kurert.

Spesielt ved denne studien er at man kan inkludere pasienter med mange forskjellige krefttyper, forutsetningen for å få behandling er at de har den spesielle genfeilen. Man vet at det bare er  rundt to prosent av pasientene med glioblastom som har genfeilen i svulsten, så etter å ha screenet cirka 50 pasienter er det foreløpig bare èn norsk pasient som har kommet med i studien.

- Denne internasjonale studien er derfor svært krevende, mange pasienter skal screenes for hver som kan få behandling. Ved å kunne tilby denne behandlingen til de pasientene som vi ikke har annen behandling for, håper vi at de kan leve et relativt normalt liv med sykdommen noe lenger enn de ellers ville ha gjort, sier Brandal til slutt.