Thidemansen var ute og gikk tur på islagte veier sammen med kona og hunden Balto da vi besøkte den spreke pensjonisten på Tjøme. Han kunne fortelle at han fikk kreftdiagnosen etter selv å ha oppsøkt lege, men uten at han hadde merket at det feilet han noe:

- På nyttårsaften for rundt fem år var vi sammen med noen venner. Jeg og min bestekamerat gjennom en årrekke hadde trukket oss litt tilbake fra de andre, vi tok en gin-tonic og snakket sammen  som vi pleide og reflekterte over hvor deilig det var å sitte der og høre at det ble ryddet opp etter middagen på kjøkkenet. Kameraten min satte fra seg glasset, utstøtte et "ops!" og vips var han død. Det var selvfølgelig fryktelig tragisk, men samtidig en flott måte å trille av pinnen på. Det var visst en blodåre som sprakk, forteller Thidemansen.

Denne opplevelsen var bakgrunnen for at han bestilte en full kontroll av hele kroppen, og det viste seg at han hadde lymfekreft.

Først ble han lagt inn på Radiumhospitalet hvor han fikk cellegiftbehandling, mistet hår, ble tolv kilo lettere og sov mye.

- Trøtt ble jeg også av cellegiften jeg fikk i pilleform, men nå har jeg fått en ny medisin som gjør at jeg fungerer mye bedre enn tidligere, sier Thidemansen.

Målrettet behandling med nytt medikament

- Det medikamentet som Thidemansen fikk for omkring fire måneder siden er forholdsvis nytt, men utprøvd både i USA og Europa med svært gode resultater. Vanlig cellegift slår ned alle celler som deler seg fort, og det gjør de fleste kreftceller, men også mange normale celler. Vanlig cellegift ser på en måte ikke helt forskjell på syke og friske celler. I dag vet vi hvilke styringsmekanismer lymfekreftcellene benytter, og dette medikamentet går nærmest inn og skrur av akkurat den styringsmekanismen og treffer kreftcellene på en målrettet måte, forklarer Aleksander Fosså som er onkolog ved Radiumhospitalet.

Medikamentet er testet ut både på mantelcellelymfon som er en lymfekrefttype og kronisk lymfatisk leukemi (KLL) som er en type benmargskreft, begge med gode resultater.

Lite plager

Mantelcellelymfon er en lymfekreftsykdom som stammer fra hvite blodlegemer. Sykdommen ligger et sted i grenselandet mellom blod- og lymfekreft.

- Sykdommen er en uhelbredelig kronisk sykdom og vi slår den gjerne ned med cellegiftbehandling. Etter en stund blusser den som regel opp igjen, og når det skjer gir vi ny behandling. Det er særlig der vi allerede har brukt vanlig cellegift og ikke ser effekt lenger eller der bivirkninger av vanlig cellegift blir veldig store at vi har benyttet dette nye legemidlet. Vi regner med at det kan bidra til å forlenge livet, spesielt hos de pasientene som har en effekt av det, men ikke minst gjøre livet mye bedre for pasientene, sier Fosså.

Han forteller også at lymfekreften til Thidemansen har krympet til under halvparten av hva den var i utgangspunktet og at han heller ikke plages nevneverdig av sykdommen sin lenger, noe Thidemansen bekreftet da vi besøkte ham:

- Jeg har det bra, siden jeg er pensjonist trenger jeg ikke å stå opp før nærmere ni. Da spiser jeg en lang og god frokost og leser dagens aviser, etterpå går vi gjerne en god og lang tur, så sykdommen plager meg ikke nevneverdig i det daglige, forteller Thidemansen.

Har vi råd?

- Medikamentet er et verdifullt tilskudd til behandlingen av langtkommet blod- og lymfekreft. Jeg anser dette som fremtidsrettet behandling, men det er dyrt, så det pågår kost-/nyttediskusjoner om hvorvidt vi kan ta oss råd til å benytte denne behandlingen eller ikke. Det er en viktig diskusjon, sier Fosså avslutningsvis.

Bedre behandlingsforløp for kreftpasienter

1. januar, 2015 ble det innført pakkeforløp for de fire vanligste kreftformene i Norge; lungekreft,brystkreft, prostatakreft, og tykk- og endetarmskreft. I løpet av 2015 skal totalt 28 pakkeforløpimplementeres.

Et pakkeforløp er en ordning som skal bidra til betryggelse for både pasienter og pårørende. Det er en bruksanvisning på behandlingsforløpet til kreftpasienter, og omfatter hele prosessen fra fastlegens henvisning til spesialhelsetjenester, til oppfølging og kontroller. Dette skal sikre
pasienten et godt organisert og forutsigbart opplegg, uten unødvendig ventetid underveis. Samtidig som den gode oppfølgingen skal redusere risikoen for at pasienten forsvinner i systemet. Det blir lagt stor vekt på at pasientene skal få tilstrekkelig med informasjon, og de selv skal få være med på å ta beslutninger om egen behandling.

Utarbeidet etter dansk modell

Norge valgte å implementere pakkeforløp i den norske helsetjenesten basert på erfaringer fra Danmark. Erfaringene viser at det både er et nyttig styringsverktøy for sykehusene, itillegg til at det gir pasienter, pårørende og legene en god oversikt over pasientens behandlingstid. Åtte av ti
kreftpasienter i Danmark som følger denne ordningen blir behandlet innen fastsatte tider.

Alle sykehusene i Norge som utreder og behandler kreft skal ha en forløpskoordinator, som skal sørge for at det er en sammenheng mellom utredning, behandling og oppfølging under hele prosessen. Det skal være mulig for pasienten å nå forløpskoordinatoren på telefon dersom han eller hun har noen spørsmål eller ønsker informasjon.

Helsedirektoratet har også utarbeidet eget skriftlig infomateriell for pasienter, helsepersonell og fastleger. Fastlegene får eget informasjonsskriv og diagnoseveiledere med lister over symptomer og funn som skal være til hjelp når legen avgjør om pasienten skal henvises til pakkeforløp for kreft eller ikke.