Noen kan utvikle hjerte-karsykdom, en ny krefttype eller hormonforandringer som følge av behandlingen. Andre opplever sosiale forandringer som følge av redusert arbeidsevne og inntekt, endringer i sitt sosiale nettverk, eller at kjærlighetslivet og fruktbarhet er påvirket. Noen utvikler angst og sliter med tretthet (fatigue). Effektene varierer fra person til person, både i alvorlighetsgrad og hvordan de oppleves.

Barbra Noodt, Dr.philos, del av forskningsledelsen for kreft- kirurgi- og transplantasjonsklinikken ved OUS/UiO, og adm. koord. i KKT for Institutt for klinisk medisin ved UiO. Foto: Per Marius Didriksen.

Sophie D. Fosså, profilert overlege og forsker på Radiumhospitalet i en mannsalder, begynte tidlig å engasjere seg i seneffektene som hun fant hos pasientene sine. Hun var sentral i utviklingen av forskningsfeltet og pådriver for etableringen av Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling i 2005. Senteret skal bidra med forskning, og med formidling av ny kunnskap til helsepersonell og pasientene.

Senteret har betydelig forskningsaktivitet og mange stipendiater med ulik fagbakgrunn som studerer hele spekteret av fysiske, sosiale og psykologiske seneffekter. Cecilie E. Kiserud er senterets leder i dag og opptatt av å spre kunnskapen. Det er viktig at helsepersonell oppdager seneffekter, forstår årsakene og kan tilby behandling. Pasientene trenger kunnskap for å forstå hva plagene bunner i, mestre dem og be om hjelp hos fastlegen eller i kreftomsorgen. Det hjelper også å vite at andre er i samme situasjon.

Seneffekter kan komme etter mange år, og er følgen av gårsdagens behandling. Behandlingsmetodene utvikles stadig og blir mer persontilpasset slik at effekten på kreften blir best mulig, samtidig som seneffekter forebygges. En utfordring er at seneffektene av dagens behandling fortsatt er ukjent. Forskningsfeltet er i vekst med stadig nye behandlingsmetoder og økende antall kreftoverlevere.