FAKTA OM BRYSTKREFT

  1. Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner og rammer 3000 kvinner hvert år. Én av tolv norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet.
  2. Mammografi kan avsløre forandringer i brystene som er for små til at kvinnen selv kan kjenne dem. Tidlig diagnose bidrar til økt overlevelse og mer skånsom behandling, og dermed bedre livskvalitet.
  3. I årets Rosa Sløyfe-aksjon rettes oppmerksomheten mot et alvorlig tema: Å leve med uhelbredelig brystkreft.

Hvis man har fått en slik spredning, så betyr det at vi står overfor en uhelbredelig sykdom. Det betyr at den behandlingen som vi gir har som mål å få sykdommen til å stoppe opp og holde den stasjonær så lenge som mulig og å forlenge livet med minst mulig plager. Dessverre klarer vi ikke å helbrede denne sykdommen i dag, forklarer Erik Wist som er professor i onkologi på Oslo universitetssykehus og leder i Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG).

Bedre behandling

Til tross for at sykdommen er uhelbredelig, er det allikevel mange som lever et godt og langt liv på hormonell behandling eller ved hjelp av cellegiftbehandling. - Vi har sett store endringer de siste 10 - 15 årene. I åtti- og nittiårene hadde vi bare to cellegiftregimer som vi brukte i behandlingen av metastatisk brystkreft. Når de ikke fungerte lenger, hadde vi ikke flere behandlingsalternativer. I dag derimot har vi et ganske stort arsenal av cellegiftregimer som kan være med på forlenge livet og lindre plager, sier Wist. Statistikk fra Kreftregisteret viser at av de pasientene som får påvist fjernspredning allerede på diagnosetidspunktet er 27 prosent i live etter fem år. Det er ikke så mange år siden tallet lå under 20 prosent. Det betyr at behandlingen av denne kreftformen har blitt bedre.

Cellegift vil bli erstattet 

I et fremtidsperspektiv på 10 - 15 år tror jeg at cellegiftene kanskje blir borte og blir erstattet av medikamenter som påvirker signaloverføringen inne i kreftcellene. Da blir behandlingen mye mer målrettet. Vi har allerede fått noen av disse medikamentene. De er heller ikke uten bivirkninger, men en fordel for pasientene er at mange kommer i tablettform. Det gir pasientene en mye større grad av frihet enn i dag hvor de ofte må komme til sykehuset for behandling hver uke eller hver tredje uke. Jeg tror at vi vil bli mye flinkere til å skreddersy behandlingen til den enkelte pasienten enn hva vi har mulighet til i dag. Nå behandler vi mer på gruppenivå. I fremtiden vil vi få bedre karakterisering av kreften raskt og kunne sette inn riktig behandling tidligere. Om vi vil klare å helbrede sykdommen er for tidlig å si, men det er naturligvis det vi håper, avslutter professoren.