Av Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

Ved magesekkreft vil en del av behandlingen ofte være at hele eller deler av magesekken opereres bort. Som resultat av dette vil mange pasienter ha igjen en magesekklomme på størrelse med en golfball, eller en tynntarm som er koblet direkte på spiserøret i brysthulen. Pasienten må derfor lære å spise på nytt; både hvor ofte, hva og hvor mye man kan spise må endres. Risikoen for feil- og underernæring er stor. Mange  opplever smerter og ubehag ved spising, noe som påvirker livskvaliteten til både pasientene og deres pårørende.

Krever livslang oppfølging

Operasjonen ved kreft i magesekken er ikke ulik inngrepet som gjennomføres i den vanlige formen for slankeoperasjon, gastrisk bypass. Ved begge tilstander kan man forvente et vekttap, samt økt risiko for feil- og underernæring. Det er godt etablert at fedmekirurgi krever en livslang oppfølging. Disse pasientene går igjennom et strukturert oppfølgingsprogram som starter allerede før operasjonen, og fortsetter under sykehusoppholdet og videre inntil fem år etter operasjon. Et bredt sammensatt flerfaglig team følger opp pasienten.

Bør ha overføringsverdi

Når man har tatt en slankeoperasjon og opererer bort deler av magesekken, får man altså tett oppfølging av helsevesenet. Det er bra, men hvorfor får ikke de som har hatt magekreft det samme? Vi  synes det er sterkt beklagelig at behandling og oppfølging av to så like kirurgiske inngrep er så ulik. Gode etablerte rutiner og omfattende oppfølging ved fedmekirurgi baserer seg på solid vitenskapelig dokumentasjon. Til sammenligning ligger skjønnsmessige og kapasitetsmessige vurderinger til grunn for om kreftpasienter i det hele tatt får ernæringsbehandling og oppfølging.

God dokumentasjon og behandlingspraksis på en pasientgruppe bør ha overføringsverdi til andre. Spesielt med tanke på at kreftsykdommen i seg selv medfører risiko for feil- og underernæring i tillegg til at operasjonen gjør det. Nærmere ni av ti magesekkreftpasienter har gått ned i vekt allerede før diagnosetidspunktet. I tillegg til operasjonen skal også de fleste pasienter med magesekkreft gjennom cellegiftbehandling, som gjør dem enda mer utsatt. Vekttap gir redusert toleranse for kreftbehandlingen, dårligere effekt av behandlingen og redusert grad av overlevelse.

Mangelfull oppfølging

Ernæringssituasjonen må ha en sentral del i behandling og oppfølging av denne pasientgruppen. Dette må gjenspeiles i de aktuelle handlingsprogrammer og pakkeforløp. I dag er begge deler tilfeldig og mangelfullt.

God ernæringsbehandling og -oppfølging er viktig for pasientens og pårørendes opplevelse av mestring av egen sykdom, og ivaretagelse av livskvalitet i hverdagen. Det er ikke greit at kreftpasienter opplever å overlates til seg selv etter behandling for alvorlig sykdom. Helsetjenesten må være bevisst og ta sitt ansvar.