Av:  Lee Jones, forsker fysisk aktivitet og kreft ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York. Helle Aanesen, daglig leder, Aktiv mot kreft.

Det er ikke lenge siden det var utenkelig at mennesker med en kreftsykdom i det hele tatt skulle tenke på å bedrive fysisk aktivitet. Rådet fra legene var å hvile og ta det med ro. I dag viser imidlertid ny forskning at fysisk aktivitet både under og etter behandling har stor effekt, og målet er at nettopp fysisk aktivitet skal innlemmes som en del av standardbehandlingen av kreftpasienter. Da vil Grete Waitz sitt utsagn være mer riktig enn hun kanskje ante: ”Hadde fysisk aktivitet eksistert i pilleform, ville det vært den mest foreskrevne medisin i hele den vestlige verden.”

I stiftelsen Aktiv mot kreft har vi støttet to forskningsprosjekter ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York de siste to årene med over fire millioner kroner. De ledes av professor Lee Jones, og de foreløpige funnene – som i første omgang er gjort på mus - viser at fysisk aktivitet sammen med cellegift er mer effektivt for å redusere veksten på kreftsvulster enn cellegift alene. Det kan altså synes som om fysisk aktivitet gjør svulsten mer mottakelig for cellegiftbehandling. Vi vet fra før at fysisk aktivitet kan bidra til å lindre og forebygge effektene av cellegift, men disse nyeste funnene viser potensiale for å kunne bruke fysisk aktivitet inn som del av behandlingen av selve kreftsvulsten.

I prosjektet ble det testet ulike sammensetninger av behandling og effekten av det. Kontrollgruppen, som ikke fikk noen behandling, hadde raskest vekst på svulsten. To andre grupper – en som kun fikk cellegift og en som kun ble behandlet med fysisk aktivitet - hadde tilnærmet lik utvikling. Et interessant funn i seg selv. Begge gruppenes svulster vokste saktere enn kontrollgruppen. Den siste gruppen derimot, som fikk cellegift i kombinasjon med trening, reduserte veksten mest av de fire gruppene.

Tiden da legene anbefalte kreftpasienter om å legge seg ned på sofaen og ikke bevege seg, er og bør være forbi. Disse resultatene kan bety mye for mange, og tid er derfor prekært. Neste steg er nå å se om resultatene er likedan for mennesker, identifisere hvilke typer kreftsvulster som responderer best, og ikke minst hvilken ”dose” aktivitet som er mest effektiv for de ulike typene. På den måten kan det skreddersys opplegg for ulike pasienter på lik linje med hvordan kreftmedisin gis.

Målet vårt er at fysisk aktivitet skal bli en del av standardbehandlingen for kreftpasienter ved alle sykehus. På sikt – hvis disse foreløpige resultatene står seg - bør fysisk aktivitet kunne ”skrives ut” like presist som kreftlegene gjør det med cellegift. Det er utradisjonelle tanker, og det er mange spørsmål som står ubesvart, men det levner ingen tvil: vi er på god vei til å forstå hvordan trening kan være et element inn i kreftbehandling og som en viktig del av veien tilbake etter sykdom.

  • Lee Jones:

er professor innen fagfeltet trening og kreft og holder til ved det anerkjente sykehuset Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York. Jones har i løpet av de siste ti årene etablert seg som en av verdens fremste forskere innen fysisk aktivitet og kreft.

  • Helle Aanesen:

er daglig leder i Aktiv mot kreft. Hun etablerte stiftelsen sammen med Grete Waitz i 2007 med formål om å finansiere etablering og drift av Pusterom, et lavterskel treningstilbud for kreftpasienter. Per i dag finnes det tolv Pusterom ved norske sykehus.