Kreftbehandling utover kirurgi, har i hovedsak vært basert på cellegift og strålebehandling, som i mindre grad skiller mellom kreftceller og andre celler. Dette endrer seg med tilgang på nye, mer sofistikerte behandlingsmidler, som f.eks. immunterapi og intern strålebehandling. Kreftcellene varierer, ikke bare fra person til person, men også internt i hver pasient. Variasjonene skyldes genetiske endringer, og man kan ikke i alle tilfeller behandle disse likt.

PET-skanning (Positron emisjonstomografi) er en diagnostisk metode som brukes til å avbilde posisjon og mengde av radioaktivitet injisert i kroppen. Ved å kombinere PET med tradisjonelle billeddiagnostiske metoder som CT eller MR, kan man generere snittbilder av kroppens indre, slik at man ser hvor i kroppen den radioaktive substansen har hopet seg opp.

Få i bruk

I dag finnes omlag 1000 forskjellige PET-substanser, selv om bare et fåtall av dem er i vanlig klinisk bruk. Med et slikt arsenal av PET-substanser vil man etter hvert kunne stille mer spesifikke diagnoser som setter en i stand til å utnytte nye behandlingsformer.

Det skjer det også en rivende utvikling på instrumentsiden. Kombinasjonen av PET og CT har i dag fått følge av kombinasjonen PET og MR. Dette knyttes det store forhåpninger til, men det gjenstår mye arbeid før man kan vise klinisk relevans. Fordelen med PET/MR er blant annet at MR har bedre bløtvevskontrast enn CT, noe som kan gi bedre resultater for kreft i hode og nakkeregionen. I tillegg bidrar ikke MR til stråledosen til pasienten, og kan derfor være et godt alternativ til PET/CT for barn.

Økende

Norge var sent ute med å ta i bruk PET, og fortsatt er bruken langt under snittet i Europa. Men bruken er økende, og fra å kunne tilby PET-skanning ved 2 sykehus i 2006, er det i dag 10 sykehus som kan tilby denne typen diagnostikk (inkludert bruk av mobile PET-skannere). Forsetter denne utviklingen vil Norge være godt rustet til å håndtere utfordringene som nye behandlingsmetoder krever.

Av Thor Audun Saga