- Jeg har alltid trent mye, men for seks år siden merket jeg at alt gikk mye tregere og da forsto jeg at noe ikke var som det skulle. Prøvene viste også at noe var galt, og jeg fikk diagnosen myelomatose, bedre kjent som benmargskreft. Den gang var en slik diagnose nærmest ensbetydende med, og opplevdes som, en dødsdom, forteller Rasmussen.

Han fikk en høydosebehandling med cellegift og stamcellebehandling. Stamcellebehandlingen er en stor påkjenning for kroppen og derfor er det bare pasienter som er relativt unge og spreke som får denne behandlingen:

- Jeg mistet håret, lå på islolat og da jeg kom ut klarte jeg ikke å gå mer enn 200 meter. Matlysten ble borte, og mye av maten kom rett opp igjen, men jeg har en fantastisk kone som fôret meg med kanapeer, og da klarte jeg etter hvert å holde på litt av maten. Etter en stund ble turene stadig lenger og til slutt meldte jeg meg på Stoltzekleiven opp og gjennomførte, fortsetter han.

Kreften kom tilbake

Noe av det som kjennetegner myelomatose er at den gjerne kommer tilbake - det gjorde den også i Rasmussens tilfelle.

- I 2012 var det en ny runde med behandling. Da ble det benyttet stamceller som var lagret fra forrige behandling. Men siden behandlingen gjerne virker litt dårligere for hver gang den gjennomføres, så virket den også dårligere. Derfor gikk det bare halvannet år til, så måtte jeg få cellegift igjen. Det var tøft, minnes han.

Fikk immunterapibehandling

I mars i fjor fikk han tilgang til immunterapibehandling, og det ga resultater:

- Vi var bare 26 personer i hele Norge som fikk tilgang til denne behandlingen før den ble godkjent for markedet i Norge, og etter bare noen få dager kviknet jeg virkelig til. Siden har det bare gått en vei, og i dag føler jeg meg helt frisk.

- Jeg har alltid holdt meg i god fysisk form og hatt et vanlig sunt kosthold. Det tror jeg er avgjørende for å komme seg gjennom en slik sykdom og er helt sikkert noe legene burde fokusere mer på når de snakker med pasientene. Heldigvis er jeg også en ukuelig optimist, nesten på grensen til det naive, men det har hjulpet mye. Behandlingen av benmargskreft blir stadig bedre, og en dag klarer de kanskje å finne noe som kurerer sykdommen. Derfor gjelder det å leve så lenge som mulig og ikke la sykdommen slå deg på målstreken. Nå har jeg opplevd å få en bonustid og den skal jeg benytte godt, avslutter Rasmussen.

Fakta om benmargskreft (myelomatose)

Benmargskreft, eller myelomatose er den største blodsykdommen vi har i Norge. Det er cirka 450 som rammes av sykdommen hvert år og den regnes som en vanlig sykdom. De vanligste symptomene er smerter i skjelettet, brudd, lav blodprosent og slapphet.

Myelomatose kjennetegnes av ukontrollert vekst i en bestemt gruppe av benmargens celler, de såkalte plasmacellene. Normale plasmaceller produserer antistoffer som beskytter oss mot ulike typer infeksjoner. Når plasmacellene blir ondartede kalles de myelomceller. De samles i benmargen, undertrykker de normale blodcellene og påvirker skjelettet.

For ti til femten år siden var gjennomsnittlig levetid for de som fikk myelomatose rundt tre år, men med en optimal behandling med dagens muligheter vil sannsynligvis gjennomsnittet av pasientene ha en levetid på ti år.

Det har kommet en rekke nye medikamenter, og frem til årtusenskiftet hadde legene lite å spille på. Siden da har det kommet en rekke nye medisiner, og bare i 2015 kom det fem nye. Det gjør at behandlingen stadig blir bedre, men fører også til at hele behandlingsbildet blir mer komplekst sett i forhold til hvilke medisiner som skal benyttes og rekkefølgen på dem.

Kilde: Fredrik Hellem Schjesvold, leder ved Oslo myelomatosesenter på Rikshospitalet