– Kreftbehandling som kirurgi, medikamentell- og strålebehandling påvirker flere funksjoner. Fysisk blir pasienten svakere gjennom behandlingsperioden, ernæringsmessig kan vedkommende få problemer med appetitt og fordøyelse og en del får psykiske reaksjoner som angst og depresjon, sier Torhild Birkeland. 

Hun er leder av fagnettverket for kreftrehabilitering i Helse Sør-Øst og avdelingsleder i Kreftklinikken ved OUS.

Eget tilbud

– En pasient som får en kreftdiagnose og legges inn på sykehus henvises til fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, sosionom eller psykolog hvis det er behov for det. Endel klarer ikke å være så aktive som før og trenger hjelp til flere aktiviteter. Blant annet plages mange av kronisk trøtthet og svekkelse i muskler og ledd som følge av langvarig behandling, sier Birkeland.

Hun forteller at det på det nye Kreftrehabiliteringssenteret i Oslo jobbes for å åpne en ernæringspoliklinikk der kreftpasienter kan få oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog.

– Rehabiliteringen har flere faser. Den første kommer når pasienten får diagnosen og starter behandlingen, og behovet fortsetter så når vedkommende skrives ut. Mange sier at de fikk god hjelp på sykehuset, men følte seg alene etter etter dette, og på kommunenivå er det nok et problem at mange kommuner ikke har egne rehabiliteringstilbud til kreftpasienter, sier Birkeland.

Hun mener det er store forbedrings- og utviklingspotensialer i helsesektoren på dette området, og heldigvis jobbes det mye med dette fagområdet.

 Nytt prosjekt

Denne høsten settes det blant annet i gang et prosjekt i Kreftklinikken ved OUS som skal kartlegge hvilket behov kreftpasienter har for rehabilitering. I første om gang er det snakk om en pilotstudie for pasienter med blodkreft og gynekologisk kreft.

– Bakgrunnen for studien er at mange pasienter ikke får godt nok tilbud om rehabilitering etter behandling. Mye gjøres, men kartlegging og oppfølging av rehabilitering er ikke satt i system, og det kan derfor være tilfeldig hvem som henvises til rehabilitering, sier Lene Thorsen, forsker i Kreftklinikken.

Hun forteller at man nå skal teste et enkelt verktøy for å måle graden av påkjenning som pasientene opplever etter behandling, undersøke deres behov for rehabilitering, samt kartlegge hvor mange som henvises til rehabilitering.

Lever lenge

– Under begrepet kreft finner du mange forskjellige diagnoser med ulik forventet levetid. Felles for dem er at behandlingsresultatet er blitt mye bedre de siste årene. 70 prosent av alle kreftpasienter lever nå etter fem år, og flere lever med en aktiv kreftsykdom  i mange år, sier Birkeland.

Det betyr at man i rehabiliteringssammenheng må tenke nytt.

– Vi kan ikke lenger kun tenke på dem som overlever kreft. Mange lever med aktiv kreftsykdom i ti og kanskje til og med 20 år, og for dem er det viktig å få hjelp med plager slik at de får en best mulig livskvalitet, sier hun.