Av: Rolf J. Ledal, nestleder Hjernesvulstforeningen

Den typen jakt Hjernesvulstforeningen er opptatt av, er en slik helårsjakt. Jakten på hjernesvulstene har nemlig ingen fredningsperiode!

Rolf J. Ledal, nestleder i Hjernesvulstforeningen. Foto: Thomas Etholm

Som jegere flest, så er det vanlig med flere typer utstyr til forskjellige typer jakt. For kreftjegerne er det mange slags typer bytte som skal nedlegges. Hver type svulst krever sin egen jaktmetode, og i dag skal jeg skrive litt om stråling som våpen.

Stråling har vært benyttet i mange tiår som våpen mot kreft. Her til lands har vi behandlingssenter som benytter fotonstråling, også kjent som gammastråling. I utlandet har de i tillegg partikkelstrålesenter. Disse partiklene er enten protoner, altså positivt ladde kjernepartikler fra atomer, eller karbonioner. Partikkelstråling [lenke 1] er tyngre ladninger som kan stilles inn slik at effekten er liten der hvor den går inn i kroppen for så å utløses i selve svulsten. Ved bruk av partikkelstråling kan man gi behandling som gir mindre skade på omkringliggende vev og organer, selv om effekten er større.

Er dette vanskelig å se for seg? Tenk på jegeren igjen. Når en jeger skal drive toppjakt på orrhanen, så bruker han f eks helmantlet ammunisjon i et lite kaliber, med kulevekt på ca 3,5 gram. Dette for å unngå å skyte i stykker hele byttet, man skal jo helst spise fuglen man tar livet av. Når elgjakta starter, så er det ikke samme våpen som brukes, da kommer det kanskje frem fra våpenskapet en 338 Winchester magnum med ekspanderende prosjektil og kulevekt på ca 14 gram. 

Der hvor den lette helmantlede kulen slår inn med størst kraft for å så fortsette gjennom fuglen, så treffer den grovkalibrede kulen og går inn i kroppen for så å utvide seg når den treffer noe hardt, spre sin energi og stoppe opp.

I min sammenligning er altså svulsten det harde, og effekten stopper der. Det er ingen fortsettelse av strålingen etter at energien er utløst, og det er også liten effekt av strålingen ved inngang i kroppen. Fotonstrålingen lager altså en slags sårkanal som treffer omkringliggende og bakenforliggende vev og organer, mens partikkelstrålingen er mer presis og treffer i større grad kun det som den skal treffe.

For enkelte typer kreftsvulster er det bedre med partikkelstråling, en behandlingsform som pasienter i dag sendes til utlandet for å gjennomgå. Hjernesvulster er blant de som ofte vil være hensiktsmessig å behandle med partikkelstråling. Mer skånsom behandling gir også en bedret mulighet for rehabilitering. I Norge har vi altså bare et strålevåpen, den eneste jakten som foregår med samme børsa, enten det er et lite en eller et stort bytte som skal felles.

Tiden er for lengst overmoden for å sette spaden i jorden. Hjernesvulstforeningen krever partikkelstrålesentre i Norge, og med en snarlig oppstart av byggingen!