Hva kan man si om blærekreft sett fra helsetjenestens side? 

-Sykdommen er krevende å håndtere fordi den har en lei tendens til å komme tilbake igjen og igjen, og pasientene må derfor følges tett opp med mange kontroller. Dette er derfor sykehusenes dyreste kreftpasienter pr. hode fordi kontrollprogrammet er så ressurskrevende. For pasientene er det en tung diagnose å få fordi man enten risikerer å gå med en blære som kan danne nye svulster på nytt og på nytt og som derfor av noen oppleves som å gå med en udetonert bombe i magen, eller blæren blir fjernet fordi sykdommen har kommet til et avansert stadium. Det innebærer en livsendrende operasjon med stor komplikasjonsrisiko og langvarig rekonvalesens og rehabilitering.

Hvor alvorlig er sykdommen?

-Den er meget alvorlig hvis den ikke behandles i tide. Dersom man utvikler det som kalles avansert sykdom, hvor svulsten vokser et stykke innover i blæreveggen, er overlevelsen moderat; bare 50% er da i live etter 5 år. Det beklagelige er at den overlevelsen har stått stille de siste 50 år, uansett hvilken behandling som er gitt. Dette er noe vi må få gjort noe med, og da er det forskning og forskningsfinanisering som gjelder. Men den hyggelige beskjeden er at hvis man kommer til urolog i en tidlig fase av sykdommen er overlevelsen oppe i 94-95%, så her kan både oppmerksomme fastleger og allmennheten være til god hjelp og faktisk redde liv.

Hva skal man da se etter? 

-Som legperson skal man først og fremst se etter synlig blod i urinen. Ser man det, om så bare én gang, skal man bestille time hos fastlegen  straks. Man trenger ikke dra på legevakten en lørdagskveld, det holder å ringe egen lege på mandag. Hos legen skal man be om å bli henvist til "blærekreftforløpet" for å få en cystoskopi, en kikkertundersøkelse av blæren. Det er mange andre tilstander som også kan gi blod i urinen så det er heldigvis de færreste som faktisk blir diagnostisert med kreft selv om de har blod i urinen, men kreft skal sjekkes ut først. Hvis man får andre vannlatingsplager eller smerter i området skal man også oppsøke egen lege, men da øker sannsynligheten for at årsaken er en annen og fastlegen må sjekke ut flere ting før det blir aktuelt med henvisning til urolog.

Som lege skal man straks tenke "Blærekreft?" hvis man får en pasient med synlig blod i urinen inn på kontoret. Også hvis det bare har vært en enkelt episode, og selv om pasienten ikke kan levere noen urinprøve med blod i. Det er en oppfatning blant enkelte fastleger at makrohematuri som det kalles, med stor sannsynlighet skyldes urinveisinfeksjon. Dette skal man være forsiktig med å tro, og sjekke for kreft først med mindre man har svært sikre tegn på infeksjon i form av lukt og utseende på urinen, svie ved vannlating el.l. Uansett hva man gjør er det viktig å ikke slå seg til ro før man har sjekket for kreft, dersom plagene vedvarer.

Mange tror også at dette er en sykdom som i første rekke rammer eldre mennesker. Det er i og for seg korrekt, det gjelder stort sett alle kreftformer unntatt testikkelkreft og rene barnekreftformer. Men blærekreft kan forekomme i alle aldersgrupper: statistisk sett finner man hver uke en pasient under 50 år, og hvert år en pasient i aldersgruppen 15 til 19 år.

Hva skjer innen utvikling av metoder for bedre diagnostikk og behandling? 

-Det er den store utfordringen her, at blærekreft har vært en litt "glemt" diagnose innen medisinsk forskning. Fagfeltet preges sterkt av manglende forskningsfinansiering og av underkapasitet hos fagfolkene. Vi har rett og slett for få urologer, uropatologer og uro-onkologer som kan samarbeide med forskere eller forske selv. Når det er sagt er det nettopp nå i mai kommet et nytt legemiddel på markedet i USA, en immunterapi som virker lovende. Den virker dessverre ikke på det store flertall av pasienter, men den kan bane vei for flere tilsvarende medisiner med enda bedre effekt. I en fersk studie har denne nye medisinen gitt redusert størrelse på svulstene hos 25% av pasientene, og 6-7% opplevde at svulstene forsvant helt. Hvor lenge de holder seg borte ved vi imidlertid ingenting om foreløpig siden vi kun har korte oppfølgingstider. 

Er det store regionale forskjeller innen behandling og oppfølging, og henger Norge med på det som skjer i utlandet? 

-Så langt jeg vet er det ikke store forskjeller hverken mellom landsdeler eller mellom Norge og andre deler av verden. Medisinsk forskning er internasjonal i sin natur og vi i Norge har god kontakt med våre nordiske og europeiske kollegaer på kongresser og møter. Men på urologkongresser får gjerne prostatakreft mest oppmerksomhet mens blærekreft, nyrekreft og andre tema kommer litt lenger ned på agendaen. Pasientforeningen ønsker seg et nasjonalt kvalitetsregister på blærekreft for å følge med på hva som skjer ved de ulike sykehus, men om det kommer gjenstår å se. Noen forskjeller er det alltid mellom sykehus når det gjelder tilgang på utstyr og den slags, men stort sett tror jeg tilstanden er tilfredsstillende rundt omkring. En nyvinning som er kommet de siste årene er at man har begynt å gi noen runder med cellegift før man fjerner blæren hos pasienter med avansert sykdom. Det gir litt økt overlevelse og den prosedyren tror jeg alle aktuelle sykehus nå har tatt i bruk.

Hvordan vi du karakterisere tilstanden for blærekreft i Norge? 

-Blærekreft forekommer først og fremst i den vestlige verden, og her er tilstanden stort sett lik i alle land: Blærekreft har vært en forsømt og glemt sykdom. Men nå holder både pasientene og fagmiljøet på å våkne opp; vi får rapporter fra den store verdenskongressen om kreft, ASCO, som nettopp er avsluttet i Chicago, at det i år var uvanlig mange abstracts, altså meldinger om forskningsrapporter og innlegg om blærekreft, så noe holder på å skje. Bare det å få en økt bevissthet om sykdommen vil hjelpe mye ved at folk kommer raskere til lege og får diagnosen tidlig nok til at vi kan holde sykdommen i sjakk med jevnlige kontroller og enkle inngrep, og da har som sagt pasientene svært gode leveutsikter.

 Nyttige fakta om blærekreft

1450 personer får diagnosen blærekreft i Norge hvert år, og forekomsten øker. Her er det du bør vite om kreftformen.

Blærekreft er den syvende hyppigste kreftformen i Norge, og en person dør av den hver dag.

Av de som får blærekreft er 70 prosent menn og 30 posent kvinner.

Over 13 000 nordmenn lever med blærekreft

Blærekreft kjennetegnes av hyppige tilbakefall og krever regelmessig oppfølging, noe som gjør at sykdommen er meget ressurskrevende for helsevesenet og en stor byrde for pasienten.

Symptomer på blærekreft:

Synlig blod i urinen 

Hyppig vannlating

Plutselig vannlatingstrang

Smerter eller andre vannlatingsplager kan også forekomme

Diagnostikk:
Ved mistanke om blærekreft ut fra symptomer, gjennomføres en undersøkelse av blærens innside. En kikkert føres inn i blæren gjennom urinrøret, og man kan undersøke om det finnes svulster på innsiden. For å undersøke om det kan være spredning til andre organer benyttes også CT-skanning og ultralyd.

Svulster på blærens innside kan være lette å overse. Blålysmetoden er den best dokumenterte metoden for å oppdage blærekreft. Omlag 30 prosent flere pasienter får diagnosen ved hjelp av denne metoden.

Blålysmetoden (blålys-cystoskopi) er en norskutviklet metode som innebærer at et medikament settes inn i blæren før undersøkelsen. På denne måten blir svulstene godt synlige og kan dermed fjernes fullstendig.

Blålysmetoden fører til redusert tilbakefallsfrekvens og kan på sikt føre til behov for færre oppfølgingskontroller.

Blålysmetoden benyttes i hele den vestlige verden ved sykehus som utfører blærekreftoperasjoner.

Det er også andre teknikker tilgjengelig eller under utvikling for å forbedre cystoskopien, og narrow band imaging (NBI) som øker kontrasten til blodkar er en av disse.

Kilde: Blærekreftforeningen