Myelomatose, eller benmargskreft, er kreft som utvikles i skjelettets hulrom. I dette hulrommet i skjelettet ligger "fabrikken" som lager de røde blodcellene, blodplater og immunceller. Noen av disse immuncellene lager antistoffer, for eksempel mot ulike typer bakterier, og utgjør immunforsvaret vårt. Det er noen av disse cellene som blir til kreftceller når vi snakker om benmargskreft.

Myelomatose rammer oftest personer over 60 år og forskning viser at det er en liten hovedvekt av menn som rammes.

- Vi kjenner ikke til at det er spesielle faktorer som gir betydelig økt risiko for at man utvikler denne krefttypen, sier Fredrik Schjesvold som er leder for klinisk myelomatoseforskning ved Rikshospitalet, og overlege i hematologi ved Bærum sykehus.

Sykdommen fører ofte til lav blodprosent noe som gjerne fremkaller generell slapphet, og pasientene blir ofte tungpustet ved anstrengelser. Et annet vanlig symptom er smerte i skjelettet, og da kjenner man gjerne smerte fra ryggen. Nesten 60 prosent av pasientene har smerter fra rygg eller bryst når sykdommen oppdages.

Mange nye medikamenter

- Det som er helt nytt nå er at det har vært en voldsom økning i antallet medikamenter. Det kom fem nye medikamenter i fjor, og tre av disse ble godkjent så sent som i november. Det er flere godkjenninger på ett år enn vi har hatt til sammen på de siste 50 årene, så dette er godt nytt. I tillegg er det enda flere medikamenter som er under utvikling, sier Schjesvold.

Fordelene med at det kommer nye medikamenter er først og fremst at det gir et større spillerom for behandling:

- Når man får en ny behandling etter et tilbakefall og man benytter den samme behandlingen som sist, så virker den dårligere enn den gjorde første gangen. Bivirkningene blir også gjerne verre ved annengangs behandling. Når vi nå kan bytte mellom flere medikamenter siden det kommer så mange nye, så har vi mer å spille på og får en bedre effekt av behandlingen.

- Vi ser at mange av de nye medikamentene tolereres bedre og ikke minst blir flere av preparatene fremstilt i tablettform noe som gjør det lettere å administrere medisinen uten at pasientene må oppsøke sykehuset, forklarer han.

I førersetet innen forskning

Tradisjonelt har Norge vært lillebror i myelomatoseforskning i Norden, i 2014 inkluderte Rikshospitalet en pasient i en klinisk studie. I 2015 derimot, ble 37 pasienter inkludert i en myelomatosestudie, og man forventer over 60 nye pasienter i studier i 2016.

- Så nå deltar vi på en helt annen måte enn tidligere, og vi vil ganske sikkert gjennomføre enda flere studier i 2016. Vi har fire åpne studier i dag og åpner ytterligere tre studier i januar. Hvis vi sammenligner oss med de store miljøene i for eksempel Stockholm, Gøteborg, Lund, Vejle og København, så er det faktisk ingen av studiesentrene i Norden som inkluderer flere pasienter enn oss i måneden, avslutter Schjesvold.