– Kreftbehandling kan være mange forskjellige strategier, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

– Vi er på vei mot personlig tilpasning av kreftbehandlingen. Det er flere fremgangsmåter for kreftbehandling, og valgene som gjøres er basert på pasientens situasjon. Vi ser en utvikling der tiltakene i økende grad kombineres med hverandre til det beste for hver enkelt pasient.

Det innebærer at i tillegg til kirurgi, stråling og cellegift, så inngår også målrettede legemidler og behandlingene som kalles immunterapi i mangfoldet av kreftbehandling.

– Pasienter i ulike faser av behandlingen får ulike kombinasjoner av behandlingsmetodene, forklarer hun.

For noen kan det være best med kirurgi først, deretter stråling og oppfølging med et legemiddel, mens for andre kan en annen rekkefølge eller en annen kombinasjon av tilgjengelige behandlinger være det rette.

Ifølge Ryel blir helseapparatet stadig flinkere til å se hvilke pasienter som trenger hvilken behandling. Kreftbehandling gir også bivirkninger og seneffekter, så fremover blir det viktig å videreutvikle behandlingen slik at den blir mer skånsom for pasienten.

– Vi er svært glade for de gode effektene vi ser ved bruk av immunterapi for visse krefttyper. Det er viktig å øke kunnskapen om hvordan immunterapi fungerer, slik at behandlingen kan tilpasses den enkelte og i fremtiden ha effekt på andre krefttyper.

Kreft er ikke én sykdom

– Et viktig poeng er at kreft er over 200 forskjellige sykdommer, understreker Ryel.

Med andre ord kan brystkreft hos to kvinner være to forskjellige sykdommer. Hos de to kvinnene vil prognosene kunne være forskjellige, og informasjon om kreftcellene brukes for å vurdere hvilken behandling som er best for den enkelte.

– Alle pasienter er forskjellige, påpeker hun.

Hvilke gener som har endret seg i kreftsvulsten, er forskjellig fra person til person. Livssituasjonen er også annerledes – noen er gamle, andre unge, noen har andre sykdommer. Variasjonen mellom kreftpasienter kan være utrolig stor.

– Da faller det naturlig at hver av dem må få behandling som er forskjellig.

Mangfoldet i kreftbehandling er i dag stort, og for en stor del er også behandlingen svært god.

– Moderne kreftbehandling er sammensatte vurderinger der biologi, livsstil, verdivalg, fysisk og mental helse samt familie med mer bør inngå i helhetsvurderingen. For kreftpasienter er det viktig at ikke bare biologien inngår i vurdering av behandlingen men også hele livet, alle de andre faktorene som er viktige å tenke på, sier Ryel.

Kreftforeningen satser også på forskning innen persontilpasset kreftbehandling.

– For å kunne gi en enda bedre behandling til alle kreftpasienter trengs det mer kunnskap om kreftcellene, om hva som skiller syke fra friske celler. Kreftforeningen har i flere år bevilget midler til forskningsprosjekter innen persontilpasset behandling.

Prosjektene er av høy kvalitet og viser lovende resultater. Målet er kunnskap om kreftcellene som kommer til nytte både innen forebygging av kreft, i valg av behandling for kreftpasienter og for å forutsi hvem som bør følges opp ekstra etter endt behandling.

– I 2015 bevilget Kreftforeningen 37 millioner kroner til forskning på persontilpasset kreftbehandling, forskningsmidler som skal komme fremtidige kreftpasienter og familiene deres til gode, avslutter hun.