– Noen kreftformer behandler vi med mål om at pasienten skal bli helbredet. For andre kreftsykdommer som for eksempel myelomatose, kjent som beinmargskreft, har vi i dag ingen sikker helbredende behandling. Dog er hensikten med behandlingen av denne kreftsykdommen at pasienten skal ha et så langt og godt liv som mulig, sier Ann Kristin Kvam, overlege ved hematologisk avdeling, Ahus.

For pasienter med myelomatose har det kommet flere nye medikamenter på markedet de siste årene, noe som har resultert i at overlevelsen har økt. Men selv om overlevelsen øker vil kreften alltid smyge seg tilbake. Angsten for kreft kan være brutal. Kanskje mest for dem som har opplevd den tidligere. Tilbakefall er én ting, men å vite for sikkert at sykdommen ved et tidspunkt vil returnere er en byrde som veier hardt på en ferdet sjel.

En strøm av bevissthet

– Det er veldig ulikt hvordan pasienter reagerer på tilbakefall, og det kommer an på alder, og erfaring med tidligere behandlinger. Noen får sjokk; dette var ikke noe de var mentalt forberedt på. Andre blir sinte og lei seg. Noe føler også skyld og spør seg selv om det er noe de kunne ha gjort annerledes. For mange er uvissheten om hva som kommer til å skje fremover belastende. Min erfaring er at for de aller fleste kommer en bevissthet om at «dette skal jeg klare» når det første sjokket har lagt seg, fortsetter Kvam.

For mange er det å få et tilbakefall av sykdommen nesten verre enn å få selve kreftdiagnosen. Dette gjelder særlig de som har blitt behandlet i kurativ hensikt, altså med mål om at de skal bli kvitt sykdommen. Følelsesmessig er det også svekkende. Å gå tilbake til det stadiet hvor du som mest trengte støtte skjer på nytt. Du har levd livet ditt etter kreften. Fått tilbake kreftene dine, men igjen er det du som må tas vare på.

Viktig med informasjon

Ved enkelte tilfeller er det slik at pasienten føler skyld for at de igjen må gjennom en krevende periode, og med dem, deres pårørende. Kreft rammer som kjent ikke bare den enkelte som er direkte pårørt av sykdommen, men også familien og pasientens nærmeste. For en person som får tilbakefall kan også følelsen av at de må ha gjort noe galt oppstå. Heldigvis er det likevel noe legene kan gjøre for å bedre situasjonen deres.

– Det er viktig med god muntlig og skriftlig informasjon - både på diagnose-tidspunktet, og ved tilbakefallet. Når tilbakefallet påvises og pasienten informeres får pasienten ofte ikke med seg noen annen informasjon under samtalen. Det er derfor viktig for legen å ha kontakt med pasienten, og gjerne også dens pårørende kort tid etter. Hvis pasienten føler skyld er det viktig å gå gjennom behandlingsforløpet fra diagnosetidspunktet, og særs viktig å informere pasienten om at de selv ikke kunne gjort noe for å forhindre tilbakefallet.

– I tillegg er det på kreftavdelingene veldig flinke sykepleiere og mange med spesialutdannelse innen kreftomsorg som gir god informasjon og støtte til pasientene. Kreftforeningen har også gode informasjonsmuligheter til pasienter og pårørende i form av blant annet nettsider, telefonlinjer og e-mail-korrespondanse. For pasienter med ulike former for blodkreft kan du også ta kontakt med Blodkreftforeningen hvor du kan komme i kontakt med andre pasienter med samme diagnose, avslutter Kvam.