Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er den vanligste kreftformen blant barn, mens sykdommen er mye sjeldnere hos voksne. Totalt i Norge er det rundt fem nye tilfeller per 100 000 barn per år, mens det for alle aldersgrupper dreier seg om 1,5 nye tilfeller per 100 000 per år.

- Blodkreftcellene fortrenger den normale utviklingen av friske blodceller i beinmargen, noe som gjør at pasientene får lav blodprosent og for få friske hvite blodlegemer. Dette fører gjerne til at pasientene blir slappe og tunge i pusten, og de blir utsatt for å få infeksjoner fordi immunforsvaret svikter.  For lite blodplater gir i tillegg en tendens til blødning, særlig fra hud og slimhinner. Dette er typiske symptomer som bringer pasientene til lege, sier Sigurd Liestøl, overlege på Avdeling for blodsykdommer ved OUS, Rikshospitalet.

Gode prognoser

Hos barn og de yngre voksne er prognosene gode med dagens behandling. Før 1950 og 1960-tallet var dette en sykdom som var nær 100 prosent dødelig, men etterhvert som man utviklet moderne cellegifttype og brukte dem i kombinasjon, har dødeligheten blitt vesentlig redusert.

- Behandlingen av ALL hos barn har vært en suksesshistorie, og overlevelsesprosenten for barn og unge opp til 18 år er i dag helt opp mot 90 prosent. Blant voksne og eldre har imidlertid ikke prognosene til nå vært like gode, sier overlegen.

Det er utarbeidet en egen protokoll for behandlingen av ALL for de nordiske landene som nå også har inkludert de unge voksne. Fra 2010 inngikk norske universitetssykehus også en avtale om å delta i denne nordiske protokollen for behandling av voksne pasienter mellom 18 og 45 år, og gjennomgang av resultatene for pasienter i denne gruppen har vist en fem års hendelsesfri overlevelse  på 73 prosent. Til sammenlikning 79 prosent for barn mellom 10-17 år og 88 prosent for barn mellom 1-9 år.

Ny behandling på trappene

Immunterapi som behandlingsform anses å bli viktig for å kunne bekjempe sykdommen enda bedre enn i dag. Immunterapi fungerer enten slik at antistoffer spesifikt kjenner igjen ALL-kreftcellene og binder seg til dem på en slik måte at de dør, eller de samtidig stimulerer immunforsvaret på en slik måte at dette angriper kreftcellene.

- En behandling som står i en særstilling heter CAR-T, der metoden går ut på å trekke ut pasientens immunceller og reprogrammere dem slik at de vil bli i stand til å gjenkjenne og angripe kreftcellene. Deretter reinjiseres de omprogrammerte immuncellene tilbake i blodet der de binder seg til kreftcellene og dreper dem samtidig som de selv stimuleres til å formere seg og forbli i kroppen i en lengre periode, forteller Liestøl og tilføyer til slutt:

- Dette er en behandling som er veldig lovende og som har virket godt på mange pasienter der cellegiftbehandling ikke lenger har effekt.