– Dessverre er hjelpetilbudet i dag for dårlig. Det er for lite fokus på at somatisk syke også har en psykisk helse som må ivaretas, sier Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening.

I fremtiden bør pasienter på de somatiske avdelingene kunne forvente at de blir møtt av tverrfaglige team som også består av psykologisk kompetanse.

– De bør forvente at det er på plass og etterspørre hvis det ikke er det. Sånn er det ikke i dag, sier Hofgaard.

Høy terskel for å få hjelp

Vi vet at alvorlige somatiske sykdommer oppleves som store psykologiske belastninger for svært mange. Likevel er det slik at om en kreftpasient sliter psykisk som følge av sin somatiske tilstand, så følges dette ofte opp adskilt fra der de mottar sin øvrige behandling.

– Ikke sjelden må pasientene selv melde fra at de ønsker å få slik hjelp, selv om vi altså vet at å ha kroniske eller alvorlige somatiske tilstander fører til støy i sjelslivet til de fleste, sier Hofgaard.

Den dagen disse pasientene selv slipper å si de ønsker slik hjelp, vil terskelen for å få hjelp være lavere og man vil fange opp flere, ifølge han.

Bedre på barne- og ungdomsavdelinger

Det finnes gode modeller for dette, for eksempel på Diakonhjemmet Sykehus. Der er psykologer en del av det fagmiljøet som allerede eksisterer på somatisk avdeling.

– I praksis ser man at det er effektivt og fungerer veldig bra, særlig hos smertepasientene, sier Hofgaard.

Stortinget vedtok i mars i år at på alle barne- og ungdomsmedisinske avdelinger skal de med kroniske tilstander sikres tilgang på nødvendig psykologkompetanse. Og denne skal være del av teamene som jobber med dem fra starten.

– Det er en bra start, men voksne bør få det samme tilbudet. Dessverre er idéen om at vi er delt mellom kropp og sinn fremdeles sterkt førende i samfunnet. Mens kunnskapen viser at kropp og sjel henger sterkt sammen, sier Hofgaard.